Hopp til hovedinnhold
Anlegg, AF Gruppen

Sølvi har styrt på kjøkkenet i 35 år

Telemarksfisk

– Jeg trives veldig bra i jobben, sier Sølvi. 

Hun og kollega Kristine Storli er de eneste gjenværende kokkene i AF. For tiden driver de kjøkkenet på JR-prosjektet Songkjølen og Engerfjellet vindpark. Brakkeriggen står i Sand i Nord-Odal kommune. 

Sølvi og Kristine avløser hverandre i en 14 dagers turnus. I arbeidsperiodene står Sølvi opp klokken 03.30 hver dag bortsett fra søndag for å gjøre i stand frokosten, som serveres fra klokken 05.00.  

Middag serveres fra klokken 19.30 til 21.00. Denne onsdagen står oksesteik og karamellpudding på menyen. Pluss suksessterte. Sølvi liker å ha en kake på lur. 

– Den er veldig viktig for arbeiderne, sier Sølvi. 

– De er gode til å ete. Noen klager over at de legger på seg når de er på prosjekt, smiler hun. 

Mat med brun saus står høyt i kurs. Arbeidsfolket setter pris på kjøttkaker, koteletter og steik. 

– Jeg serverer fisk hver tirsdag, og det er ikke alltid så populært. Da må de ha vafler til dessert så de skal bli mette. De kaller det Telemarksfisk, humrer Sølvi. 

– Vi er bortskjemte

Samtidig som hun forbereder middagen, er Sølvi i gang med neste dags frokost. Da blir det pytt i panne med speilegg tidlig på morgenen. 

– Det er ikke maten det står på, sier prosjektingeniør Henrik Brimi. 

Han er innom spisesalen for å hente et stykke gulrotkake til kollegaen Knut Gundersen, som fyller 68 denne dagen. 

– Vi er bortskjemte, fastslår han. 

– Et arbeidsjern

Det er ikke mange som kan skilte med like lang fartstid i AF som Sølvi Mai Fles. Hun begynte i 1986, men da hadde hun allerede jobbet flere år i «gamle» AF. 

– Jeg fikk mitt første måltid av Sølvi 27. mai 1980, sier Morten Midtskog. 

Han er direktør i AF Bygg Østfold, og har tidligere jobbet både i Anlegg og i Decom. 

– Vi ble kjent i gamle AF. Det var to store norske entreprenører – F. Selmer og Høyer-Ellefsen. De tok på seg så store jobber at de opprettet et arbeidsfellesskap. Det var opprinnelsen til AF, forteller Midtskog. 

Den første store jobben var dam Dokkfløyvatn i 1986. Sølvi var den som styrte på kjøkkenet. 

– Jeg vet ikke om noen som har gjort en så stor innsats i AF gjennom så mange år som Sølvi. Hun er enestående flink, og du kan alltid stole på at hun kommer på jobb. Klokka 05 er frokosten klar. Hun er et vanvittig arbeidsjern og gjør jobben til tre stykker, sier Midtskog. 

Han mener AF kan takke Sølvi for gode resultater i årenes løp. 

– Hun har holdt oss med god mat og godt selskap både sent og tidlig. Sølvi er ikke bare kokk, hun er sosialkurator, psykolog og alt mulig. Brenner man seg litt på fingeren, kommer hun med bandasje. Hun er et fantastisk menneske. 

Danmarks-tur

Morten Midtskog minnes en gang han og Sølvi jobbet sammen på 1990-tallet. Prosjektet gikk ut på å drive tunnel mellom Sandviksbukta og Engervannet. Tunnelarbeiderne mente de måtte få en påskjønnelse etter gjennomslaget, og Morten og Sølvi la en plan. 

– Vi sa vi skulle ta dem med til Danmark. Vi tok oss en dram sammen med arbeiderne og dro ned til politibrygga i Sandvika, der jeg hadde skaffet en båt. Anleggskarene syntes kanskje båten så litt liten ut for en tur til Danmark, men jeg hadde med NAF-boka og alle gikk om bord. Så gikk ferden til Danmark – en bitte liten holme i havnebassenget i Sandvika. Der gikk vi i land og drakk opp ølet vi hadde med oss. Mange av karene hadde fått med seg handleliste hjemmefra med det de skulle kjøpe på taxfree-en, ler Midtskog. 

Trivselselement

Også Robert Haugen, som i dag er direktør for forretningsutvikling i Konsern, minnes med glede prosjektene hvor han og Sølvi jobbet sammen. 

– Første gang jeg møtte Sølvi, var i Vatnedalen. Vi jobbet da for A/F F. Selmer Høyer-Ellefsen. Dette var i perioden 1979-1985. Fra 1986 til 1990 jobbet vi i A/F Spesialprosjekt Høyer-Ellefsen på dam Dokkfløyvatn. Sølvi er pliktoppfyllende og arbeidsom, lager veldig god mat og bidrar med god stemning i kantina. Du kan ikke få en bedre kollega, sier Haugen. 

Erik Frogner, avdelingsdirektør i AF Anlegg, husker også godt det første møtet med Sølvi. 

– Jeg kan ikke skryte på meg å ha kjent henne siden tidlig 1980-tall, men jeg traff henne da jeg startet som sommerstudent i Kjørbokrysset i Sandvika i 1989. Sølvi er et ikon i AF og et samlende trivselselement i anleggsprosjektene hvor hun er med som kokk, sier Frogner. 

Han beskriver Sølvi som en veldig driftig dame som kunne ha fylt både halvannen og to stillinger. 

– Hun gir av seg selv, har alt på stell og sørger for trivsel blant arbeiderne. Vi forventer mye av våre arbeidsfolk. De skal produsere hardt og tøft og lenge, og med stedlige forlegningsrigger og kokkelag får de seg både god mat og et godt avbrekk på fritida. Sølvi har bidratt sterkt til velferden blant arbeiderne, sier Frogner. 

Gode minner

De fleste AF-prosjektene leier kjøkkentjenester. De siste 10-11 årene er det bare Sølvi Mai Fles og Kristine Storli som har vært AF-ansatte kokker. Sølvi synes det er synd at kokkene blir borte. 

– På Dokkfløyvatn var det 200 mann i arbeid. Da var vi seks kokker på kjøkkenet, forteller Sølvi. 

Hun har mange minner fra prosjektene hun har deltatt på. Hun likte seg veldig godt på Bjørvikatunnelen fra 2005 til 2010. Kong Harald kom til åpningen. 

– Det var langbord i tunnelen. Kongen og statsråden var der, det var musikk og underholdning, og vi var invitert. Det var stort, sier Sølvi. 

Har jobbet over hele landet

Et annet minne fra samme prosjekt er da de skulle starte opp. Kjøkkenet sto på et prosjekt i Sandvika og ble flyttet til Sørenga i løpet av noen timer. 

– Vi serverte frokost i Sandvika og middag på Sørenga. Det var godt gjort, men da sto snekkerne og elektrikerne klare, ler hun. 

Siden 1979 har Sølvi pendlet mellom hjemmet i Telemark og prosjekter over hele landet. Hun har jobbet i Kirkenes, i Haugesund og mange år i Oslo. Sølvi sier hun liker seg overalt.  

Hun har rukket å bli 59 år, men ser ikke frem til å bli pensjonist. Sølvi er veldig glad i jobben, og turnusarbeidet har for lengst blitt en livsstil. 

– Jeg har aldri vært sykmeldt i AF og har heller ikke vært mye permittert. Jeg har vært veldig heldig, sier hun.