Anne-Gro er åpen om ulykken som rammet broren

Anne-Gros bror Stian ble bare 28 år gammel. Han jobbet med en jernbaneundergang sør for Geilo i 2014 da ulykken skjedde. DSB, som bidro i etterforskningen av ulykken, går ut fra at mellom 100 og 120 kilo sprengstoff detonerte. Tre mennesker omkom. 

– Å miste en bror i en arbeidsulykke så brutalt som det er med sprengstoff, er helt forferdelig. Det er noe man ikke ønsker at noen andre noensinne skal få oppleve, sier Anne-Gro Nilsen, som jobber som bedriftssykepleier i AF Gruppen. 

På en byggeplass i Oslo får Anne-Gro møte søkshunden Hebbe. Hebbe er en 2 ½ år gammel malinois, eller belgisk fårehund. Hunden er trent opp til å snuse seg fram til sprengstoff, og treffsikkerheten er veldig god, sier hundefører Peder Christiansen i AF Decom. 

– Vi har ennå ingen andre sensorer som klarer å fange opp lukt eller stoffer på den måten en hund gjør, sier han. 

Mens Hebbe venter i varebilen, har Christiansen hentet frem en lufttett boks. Oppi boksen ligger dynamitt, som er ett av stoffene søkshundene skal beherske. Dynamitten ligner på en tykk marsipanpølse og har en karakteristisk, men ikke spesielt skarp lukt.  

Med pinsett plukker Peder opp en bitte liten klype dynamitt. Mengden er på størrelse med et knappenålshode. Han legger dynamitten i veigrøfta og henter hunden. Hebbe følger Peder med ivrig forventning og går straks i gang med å søke når han får kommandoen.  

Etter litt snusing frem og tilbake i grøfta setter hunden seg resolutt på bakbeina. Det betyr at han har gjort et funn. Hebbe har klart å lokalisere den bitte lille dynamittbiten som Peder hadde lagt ut. Da vanker det kos og belønning med favorittleken. 

– At en hund klarer å finne sprengstoff i den størrelsen hadde jeg ikke trodd, sier Anne-Gro Nilsen. 

– Jeg har stor fascinasjon for disse hundene, så bare det å få et innblikk i hva dette dreier seg om har vært ordentlig lærerikt, fortsetter hun. 

AF Decom har en egen avdeling for søkshund og sanering. Fire hundeførere og fire topptrente hunder jobber med å finne rester av sprengstoff på byggeplasser.  
På steder hvor det tidligere har blitt sprengt, kan det ligge igjen udetonert sprengstoff. Det kan føre til ulykker når tunge maskiner sendes inn i området. 

– Søkshund i AF er et rent HMS-tiltak. Vi søker etter udetonerte eksplosiver som et risikoreduserende tiltak, forklarer Peder Christiansen. 

Et typisk oppdrag består i å søke i et område hvor det tidligere har blitt sprengt og hvor det kan være en mulighet for at det ligger rester av gammelt sprengstoff. Noen ganger skal et større område gjennomsøkes, mens det i andre tilfeller dreier seg om punktsøk. Hundene kan få ferten av sprengstoff som er opptil 50 år gammelt, og på mange oppdrag gjør de funn. 

I de tilfellene hvor hundene markerer for sprengstoff, gjelder det å markere området og varsle de ansvarlige på stedet. Udetonert sprengstoff kan føre til farlige situasjoner på et anleggsområde. 

– Tungt maskineri skal inn og jobbe på en type overflate hvor det har vært sprengt tidligere. Hvis det ligger igjen noe der, så kan det i verste fall ha fatale konsekvenser. Det er derfor vi er her og derfor vi ønsker å bli brukt så mye som mulig, sier Christiansen. 

På grunn av ulykken som rammet broren har Anne-Gro Nilsen et sterkt personlig engasjement i arbeidet søkshundene driver med. Ulykken i 2014 skyldtes ikke gjenglemt sprengstoff, som er det Hebbe og hans firbente kolleger jobber med. Søkshundenes arbeid bidrar imidlertid til at andre unngår å bli rammet av ulykker med sprengstoff. 

– Ulykker skjer hvert år, så det at vi har disse søkshundene i AF for å jobbe og motarbeide at det skjer ulykker, det er helt supert, sier Anne-Gro. 

Dødsulykken på Geilo ble etterforsket av politiet med bistand fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Politiet henla saken etter bevisets stilling, mens DSB publiserte læringspunkter etter ulykken. 

Anne-Gro har valgt å være åpen om det som skjedde med lillebroren.  

– Hvis vi kan peke på de tingene som gikk galt i hans dødsulykke og det kan redde liv til en senere anledning, så er det vinn-vinn. Man må bruke det tragiske til noe sunt og godt og fornuftig for å bistå og hjelpe andre sånn at ingen andre skal oppleve det jeg opplevde.