Betong-presisjon i Drammensveien

I Drammensveien 126 er AF Bygg Oslo i ferd med å bygge et forretningsbygg på ni etasjer og 11.000 kvadratmeter. Fram Eiendom er byggherre for prosjektet som heter Thune Eureka, og kunden har bestilt et bygg med eksklusive løsninger og topp kvalitet. 

– Det er gøy å jobbe med. De vet hva de vil ha, og de vil ha det beste, sier AFs prosjektleder Kristian Dahlen. 

Sjaktene som rommer heis og trappehus støpes i hvit betong etter den såkalte Gyldendal-resepten. Det spesielle er at betongen ikke skal behandles etter at støpeformene fjernes, og den hvite betongkonstruksjonen blir et sentralt element i det ferdige interiøret i bygget. 

– Man kan si at vi bygger i feil rekkefølge. Som regel starter vi med å bygge grovt. Her gjøres sluttfinishen på trappehusene ett år før bygget står ferdig, og det ferdige produktet står utendørs og utsettes for regn, vind og kulde, forklarer Dahlen. 

Nitide forberedelser var nødvendig for å oppnå resultatet man var ute etter. Eiqon Betongbygg står for betongarbeidet, og AFs egen betongteknolog Bernt Kristiansen har vært en sentral rådgiver i prosessen. 

– Vi har fulgt sementen fra den går fra siloen til den blandes og lastes på bil, vi har logget antall minutter bilen bruker på å kjøre fra Sjursøya til Drammensveien 126, vi har tatt i betraktning når på døgnet det er, vi har sjekket temperatur på blandetidspunktet og relativ fuktighet i betongen, forteller anleggsleder Tobias Martinsen.  

– Betongen begynner å sette seg i en herdeprosess. Tidsfaktoren er viktig, og det skal pumpes ganske høyt opp, så betongen må være pumpbar og smidig når den skal oppi formen. Og så har du flere betongbiler, gjerne fire-fem betongbiler per støp. Hvis det tar for lang tid mellom to biler, kan du få en synlig støpeskjøt fordi betonglaget det støpes mot allerede har begynt å sette seg, sier Kristian Dahlen. 

– En trafikkulykke i Operatunnelen kan bli synlig i det ferdige produktet.

Betongen er målt både før og etter at den er blitt pumpet. Det er ikke vanlig å gjennomføre måling på betongen etter at den har vært gjennom pumpa, men siden den blir utsatt for et stort trykk kan det få betydning for konsistensen. 

– Det må vi kontrollere. Det er der vi har vært på detaljnivå, forklarer Martinsen. 

I veggene er det innfelte tall som viser hvilken etasje man befinner seg i. En møbelsnekker ble engasjert for å lage tallene som fungerer som maler. Prosjektet gjennomførte en prøvestøp i en tilnærmet 1 til 1 størrelse av en etasje. I prøvestøpen viste det seg at trematerialet som tallene var laget av, sugde mer vann enn finérplatene i støpekassettene. Det måtte fikses, forteller Kristian Dahlen. 

– Rersultatet var at vi fikk en glatt og fin overflate, men så var den siste centimeteren rundt tallet mye mer porøs. Det ble ikke pent. 

Trappehusene får også LED-lister som løper uavbrutt og snorrett fra underetasjen til 10. etasje. Lyslistene blir innfelt i den hvite betongen og utgjør dermed en annen utfordring som må håndteres i støpeprosessen, nemlig hvilket treverk som skal brukes i støpeformen for at utsparingen skal bli riktig. Med mykt treverk som gran eller furu ville det vært vanskelig å få en helt rett linje. 

– Skal man bruke eik, som er hardt, for å få riktige kanter og riktig vinkel på utsparingen til LED-listen? Hadde det bare vært en firkant på 2x2 centimeter, så hadde du ikke fått noen lysspredning. Så den må ha riktig vinkel, sier Tobias Martinsen, og legger til: 

– Det kommer til å se umåtelig stilig ut. 

Linjer og symmetri må stemme, sier Kristian Dahlen mens han speider oppover i sjakten hvor trappen skal monteres. 

– Betongoverflaten kan ikke bli perfekt som en sparklet og pusset overflate, og det er heller ikke meningen. Men linjene, pluggene og skjøtene må være helt riktig. Det er veldig utfordrende, krevende og gøy, prosjektlederen. 

Trappene prefabrikkeres i Kristiansand. Undersiden skal matche veggene, mens oversiden av trinnene får terrazzo-belegg. 

Når bygget står ferdig, vil det bestå av to hovedvolumer i lys tegl, et tårnhus og et innvendig glassbygg som forbinder elementene. Arcasa Arkitekter har tegnet bygget. 

På tomten har det tidligere vært bank, ambassade og kjøkkenbutikk. Det gamle bygget som sto på tomten var lite hensiktsmessig, forteller Niels Bugge i Fram Eiendom. 

– Vi hadde et gammelt bygg fra 1960-tallet med dårlig takhøyde og dårlig utnyttelse av tomten. Det nye er nesten dobbelt så stort, med etasjehøyde og tekniske løsninger som man forventer av et kontorlokale i dag. Bygget skal BREEAM-sertifiseres som Very Good, sier Bugge. 

Forretningsmodellen til Fram Eiendom er å være en langsiktig eier, og selskapet sørger selv for driften av eiendommene. Derfor velger de gjerne materialer av god kvalitet. 

– Det skal være holdbart. Noe kan være rimelig i innkjøp, men veldig dyrt å drifte over tid. Vi er et familieeid selskap som bygger bygg for å eie dem inn i fremtiden. Vi skal ikke selge noen ting, og da kan vi bygge med andre kvaliteter, forklarer Bugge. 

Han er godt fornøyd med samarbeidet med AF Gruppen. 

– Det dukker alltid opp noen ting i en byggesak, men vi er godt fornøyd med måten AF har håndtert det på. 

Byggeplassen ligger midt på Skøyen og tett på Ring 2, og trikken går forbi få meter fra byggegjerdet. Prosjektledelsen har måttet håndtere utfordringer med grunnvann, blåleire og omfattende teknisk infrastruktur i grunnen.  

Tomtens beskjedne areal har blant annet gjort at det må etableres et basseng på taket for vannfordrøyning. Vanligvis bygges slike bassenger på bakkenivå, men i Drammensveien var det ikke plass. 

Betongentreprenør Eiqon har høstet verdifulle erfaringer som de tar med seg til prosjektene Tøyenbadet og Vikingtidsmuseet, forteller driftsleder Bjørnar Myrvang-Øien. 

– Å jobbe med hvit betong er utrolig krevende, og dette er det største prosjektet med hvit betong som leverandøren Unicon har levert. Det var en stor utfordring også for dem, og vi har hatt utallige møter med teknologen til Unicon og med Bernt Kristiansen for å få dette til å fungere. På de største sjaktstøpene hadde vi åtte betongbiler, sier driftslederen. 

Hos Unicon på Sjursøya har en av tre sementblandere vært holdt av til dette prosjektet i et halvt år. Om blanderen ble brukt til noe annet, ville det vært en risiko for forurensing til den hvite betongen.  

– Dette hadde aldri blitt vellykket uten et nært samarbeid med AF, Unicon, kunden og alle andre involverte. Det var mange skjær i sjøen som kunne stoppet skuta, sier Myrvang-Øien. 

At prosjektet byr på utfordringer synes prosjektleder Kristian Dahlen er gøy. 

– Hvis man synes det er slitsomt at det er vanskelig, så er det sikkert noen andre bygg man kan bygge, sier han med et bredt smil.