Ekstrem oppussing

Oppe på Havøygavlen, nesten 300 meter over Barentshavet, er det ikke lenger noen tvil. Det blir ingen dronevideo av de mektige vindturbinene som fortsatt står igjen.  

Før koronatesten i Havøysund virket det lovende. Men oppå platået er vinden såpass sterk at notatblokka bretter seg dobbelt og det er vanskelig å høre hva prosjektleder Sverre Fordal sier, til tross for at trønderdialekten vanligvis bærer langt av gårde.  

Det er siste dag i juni, og dronepilot André Bergeton Larsen måler vinden til 13,3 meter per sekund. Det er likevel småtterier mot hva som er ventet dagen etter. Det finske arbeidslaget som opererer den velvoksne mobilkrana har forberedt seg. 750-tonneren er rigget ned og sikret, og karene tar en fridag. Det er naturen som bestemmer når og hvordan man kan jobbe på prosjektet. 

– Det AF og Sverre har gjort bra, er å tilpasse seg vær og vind. De starter tidlig når de kan og tar fri når de må, sier Egon Leonhardsen, administrerende direktør i Arctic Wind AS. 

Det er Arctic Wind som eier Havøygavlen vindpark. 15 vindturbiner som har vært i drift siden 2003 skal pensjoneres og demonteres. Ni nye og større turbiner skal erstatte de gamle. På tross av færre turbiner vil nye Havøygavlen vindpark produsere omkring 50 prosent mer kraft enn den gamle, forklarer prosjektleder Lise Heggheim i Finnmark Kraft. 

– Dette er verdens nordligste vindpark og Norges første multimegawatt vindpark. Så vidt vi vet er dette også første gang man tar ned en så stor vindpark og setter opp en ny på samme sted, sier hun. 

De gamle turbinene hadde en effekt på 2,5 MW, mens de nye yter 4,3 MW. Rotordiameteren på de gamle turbinene måler 80 meter, mens de nye er 117 meter.  

1. august var fristen Sverre Fordal og gjengen i AF Decom jobbet etter. Da ankom de nye vindturbinene, og arbeidet med å ta ned det gamle utstyret måtte være ferdig. Jobben startet 8. mai.

– Vi har ikke brukt tida på å sitte på kafé, for å si det sånn, sier den energiske prosjektlederen. 

Han kjenner alle, vet hva alle delene veier og har en klar idé om hvordan ting må gjøres for å komme i mål. I månedsskiftet juni/juli var det tre turbiner som gjensto. Til gjengjeld var det de vanskeligste, forklarer Sverre. 

– Vi må få krana ut der, roper han gjennom vinden og peker mot tårnene som fortsatt står. 

En smal grusvei fører ut til den ytterste turbinen. Få meter bortenfor er klippeveggen som stuper 275 meter ned i storhavet. Lenger vest ligger Rolvsøya. Til nord ligger Hjelmsøya, mens Nordkapp kan skimtes i øst. 

Det er vanskelig å forestille seg hvordan den enorme mobilkrana skal komme seg ut på pynten, men Sverre sier de har målt og sjekket. Det skal gå. 

Se video: Den siste turbinen tas ned 19. juli.

Rotoren, bestående av vinger og hub, er det første som tas ned. Deretter demonteres vingene fra huben, og vingene kappes i deler som gjør dem enklere å transportere. Deretter tas nacellen. Dette er maskinhuset på toppen av tårnet. Nacellen rommer nav, girkasse og generator. Til slutt demonteres tårnet, som består av fire seksjoner per turbin. 

En egenprodusert sagbenk deler opp tårnene i mindre deler. Tårndelene roterer på ruller mens tre plasmaskjærere spiser seg gjennom stålet, som på det meste er 40 millimeter tykt.  

Ved sagbenken lukter det intenst som av stjerneskudd på nyttårsaften. Tårnene kuttes i seksjoner på 0,5 meter, som deretter deles i mindre biter for å møte spesifikasjonene til firmaet som tar imot stålet. I slutten av juni var mellom 1700 og 1800 tonn stål klart for levering på båt. Resirkulering og gjenvinning er en viktig del av prosjektet. 

– Målsettingen er en gjenvinningsgrad på 98 prosent, og det ser ut til at vi klarer det. Vi har én restavfallscontainer som har stått her siden starten av prosjektet, og den er halvfull, sier Sverre. 

Å jobbe med vindturbiner krever spesiell kompetanse. Et arbeidslag bestående av tre nederlendere og en tysker er hyret inn for å klargjøre turbinene for demontering. Bas Mark Hout har tidligere jobbet for produsenten av turbinene og kan utstyret til fingerspissene.  

Tidlig om morgenen 1. Juli serverer Mark og kollegene traktekaffe i en mobil brakke som står oppå Havøygavlen. Brakka er bardunert fast, men vinden er så sterk at det nesten føles som å være i båt. I vindkastene overdøves samtalen av slamringen fra bardunene. 

– I dag går vi ikke ut i nacellene, sier Mark rolig. 

Paal Arne Sellæg, avdelingsdirektør i AF Decom, sier enheten har tilegnet seg en del erfaring knyttet til demontering av vindturbinanlegg. 

– Dette er fjerde plassen vi er og tar ned vindmøller. Markedet er åpenbart økende, så dette er noe vi kommer til å satse videre på, sier Sellæg. 

En ting som kjennetegner prosjektet på Havøygavlen er at man fikk god tid til planlegging. Det gjorde at de kunne teste ut nye løsninger. 

Rullene som er del av sagbenken er egentlig konstruert til produksjon av tanker, men Paal Arne og Sverre fant et nytt bruksområde. De kjøpte også en semihenger med luftfjæring for å transportere seksjoner av tårnene. Dermed slapp de å bruke kran for å løfte delene over på hengeren. 

– Dessuten brenner vi med luft og strøm i stedet for gass. Det gir en miljøgevinst i seg selv, og kostnadene går ned, sier Sellæg.