-Det har vært mye diskusjoner rundt hvor blank og ru overflaten skal være. Det var opprinnelig benyttet teakolje på overflaten. Det fremsto sikkert blankt og fint da bygget var nytt. Teakolje ble imidlertid matt og begynte å flasse. Det ble derfor gjort en utbedring rundt år 2000 da det ble lagt på noe mer organisk materiale. Dette materialet krakelerte også etter hvert av vær og vind, sier Fuglset.
Katodisk beskyttelse er den metoden som er best dokumentert til å redusere alvorlig armeringskorrosjon. Fra et teknisk ståsted fremsto dette derfor i utgangspunktet som den beste løsningen. Metoden innebærer at det monteres anode, for eksempel i form av en elektronisk ledende maling, på betongoverflaten. Ved å tilføre en svak elektrisk spenning mellom anode og jern (katode) kan man dermed redusere, eller i praksis stoppe korrosjonen.
Siden fasaden var fredet var det ikke mulig å legge anoder på utsiden. Vi prøvde derfor anodebeskyttelse på innsiden, sier Fuglset.
– En del av prøveprosjektet var en prøveinstallasjon av katodisk beskyttelse, men det viste seg å ikke fungere. På grunn av konstruksjonens oppbygging og den manglende kontinuiteten i armeringen, ville katodisk beskyttelse være veldig tidkrevende og koste uforholdsmessige mye. Vi er derfor over på tradisjonell mekanisk reparasjon. Det som har vært spesielt komplisert med den mekaniske reparasjonen er at vi må treffe på geometrien i forskaling (mye hjørner, sprang og kanter), samt farge og tilslagsstørrelsen i støpen, forteller Christoffer Astrup, prosjektleder i Consolvo.