Perfekt fasade

Eiendomsinvestor Fredensborg kjøpte eiendommen i 2017. -Ambisjonen er å tilgjengeliggjøre det ikoniske bygget for Oslos befolkning med kontorer, servering, kultur og takterrasse, forteller Erik Fuglset, fra Fokus rådgivning. Han er engasjert som Fredensborgs prosjektleder.

Den verdenskjente finsk-amerikanske arkitekten, Aero Saarinen tegnet ambassaden som et vennskapsmonument mellom USA og Norge etter krigen. Ambassaden sto ferdig i 1959. Under byggingen ble ironisk nok arbeidene påvirket av en annen pandemi (asiasyken).  I 2018 ble bygget delvis fredet av Byantikvaren som et viktig monument i norsk etterkrigsmodernisme. Ambassaden er et av Norges første prefabrikkerte betongbygg.

-At bygget delvis er fredet betyr at det skal tilbakeføres til opprinnelig stand eller bevares slik det var på fredningstidspunktet. Når det gjelder fasadene så har intensjonen hele tiden vært tilbakeføring til slik den var i 1959. Vi har hatt god dialog med Byantikvaren underveis, sier Fuglset.

Da det viste seg at den fredede betongfasaden hadde store korrosjonsskader, ble Consolvo og deres datterselskap Protector engasjert i et prøveprosjekt via Fokus rådgivnings tekniske samarbeidspartner, Multiconsult.

-Fasaden var en utfordring for oss. Den hadde synlige riss og rustflekker i betongelementene. Dette skyltes blant annet at det var benyttet salt i betongen. Antageligvis for å akselerere herdingen da det ble bygget. Saltinnholdet varierte. Det samme gjorde armerings-kontinuiteten, sier Halvor Winsnes i Multiconsult. Prøveprosjektet endte i en forespørsel fra byggherren der Consolvo til slutt trakk det lengste strået. 

-Det har vært mye diskusjoner rundt hvor blank og ru overflaten skal være. Det var opprinnelig benyttet teakolje på overflaten. Det fremsto sikkert blankt og fint da bygget var nytt.  Teakolje ble imidlertid matt og begynte å flasse. Det ble derfor gjort en utbedring rundt år 2000 da det ble lagt på noe mer organisk materiale. Dette materialet krakelerte også etter hvert av vær og vind, sier Fuglset.

Katodisk beskyttelse er den metoden som er best dokumentert til å redusere alvorlig armeringskorrosjon. Fra et teknisk ståsted fremsto dette derfor i utgangspunktet som den beste løsningen. Metoden innebærer at det monteres anode, for eksempel i form av en elektronisk ledende maling, på betongoverflaten. Ved å tilføre en svak elektrisk spenning mellom anode og jern (katode) kan man dermed redusere, eller i praksis stoppe korrosjonen.

Siden fasaden var fredet var det ikke mulig å legge anoder på utsiden. Vi prøvde derfor anodebeskyttelse på innsiden, sier Fuglset.

– En del av prøveprosjektet var en prøveinstallasjon av katodisk beskyttelse, men det viste seg å ikke fungere. På grunn av konstruksjonens oppbygging og den manglende kontinuiteten i armeringen, ville katodisk beskyttelse være veldig tidkrevende og koste uforholdsmessige mye. Vi er derfor over på tradisjonell mekanisk reparasjon. Det som har vært spesielt komplisert med den mekaniske reparasjonen er at vi må treffe på geometrien i forskaling (mye hjørner, sprang og kanter), samt farge og tilslagsstørrelsen i støpen, forteller Christoffer Astrup, prosjektleder i Consolvo.

Selve slipingen av fasaden er det brukt mye tid på. Siden dette er et eget håndverk så vi behov for å supplere vår egen kompetanse med en dyktig underleverandør. Selv har vi den beste kompetansen på meisling, sier Christoffer.

-For å treffe på fargen har det vært testet ulike farger, og vi endte opp i en «standardfarge» som også har resultert i en egen produksjonslinje fra Mapei som er dedikert til ambassaden. Vi henter også ut tilslaget, Larvikitt, til mørtelen fra et eget steinbrudd slik at det skal bli mest mulig likt med det opprinnelige, sier Christoffer.

- Reparasjonen vi gjør skal synes minst mulig. Vi meisler så mye vi kan og må og får reparert betongelementene så langt det lar seg gjøre.  På baksiden av fasadeelementet er det mye korrosjon og rustsprenging. Det er brukt mye salt i betongen og det har vært lekkasje fra vinduene som er årsaken til rusten. På grunn av korrosjonen har vi også flere steder støpt ut nye elementer og forskalet helt på nytt. Vi har funnet datoer på noen av støpene som betyr at det er gjort utbedringer underveis, sier Frank Ekeren som er formann i Consolvo.

Akkurat nå er det fire arbeidere fra Consolvo på prosjektet. På det meste har det vært nærmer 20 personer.  

-Vi er veldig glade for at Consolvo vant jobben. Vi sliter med å se reparasjonene. Det betyr at den jobben Frank og de andre i Consolvo gjør er veldig bra, sier Fuglset.

LIVET PÅ AMBASSADEN (1959 - 2001)

I bygget var det et yrende liv, ukjent for alle på utsiden. Amerikanerne hadde dans i kjelleren, feiret Halloween og handlet billig kjøtt, sprit og amerikanske spesialvarer i taxfreebutikken. Ambassadens bibliotek var veldig populært, i 1971 hadde 6 500 mennesker lånekort. I ambassadens hjerte - atriet midt i bygget, var det en innendørs karpedam.

INNGJERDET (2001 - 2017)

Gjennom den kalde krigen økte sikkerheten og med det distansen til publikum. Etter terrorangrepet 11 september 2001 kom det opp gjerder og pullerter – vennskapsmonumentet ble forvandlet til en festning

Kilde: Fredensborg

Les mer på Fredensborgs egne sider om prosjektet.