Teamwork i høyden

Stefan Josefsson sitter høyt oppe i tårnkranen og løfter inn en pall med vinduer i 6. etasje i prosjektet Stadsgården i Halmstad. Manøveren krever fokus og presisjon, særlig om sikten er null. Bygningskroppen står i veien.

– Jeg må kunne stole fullstendig på karen på bakken og på kameraet som sitter på katten, sier Stefan.

Katten? Det er blokken som beveger seg horisontalt langs kranarmen. Ved hjelp av kameraets zoomfunksjon og avstandsmåler kan Stefan smyge kroken i hånden på flaggmannen nede på bakken. Forberedelser og tett samarbeid er alfa og omega gjennom hele løftet.

Men la oss ta et skritt tilbake. Malena Patsonen, som leder HMS-arbeidet i AF Bygg Syd, hadde notert et økt antall hendelser og observasjoner vedrørende arbeid i store høyder, tunge løft og lastkobling. Kranførerne, som har et stort ansvar, hadde signalisert at de slet med å få gehør i spørsmål om sikkerhet. Heldigvis hadde ingen skadet seg.

– På neste plassmøte gikk vi gjennom løft og arbeid i stor høyde. Stefan fortalte da tydelig og konkret hva han ser og ikke ser oppe fra kranen og hvilke momenter som er farlige.

Arbeidslaget på Stadsgården tok på seg oppgaven med å notere ekstra nøye under Safetalks. En uke senere reflekterte man sammen på nytt.

– De hadde blitt mye bedre på å holde sikkerhetsavstanden og på å minne hverandre på om rutinene. Men vi kommer til å være ekstra oppmerksomme på observasjoner framover, forteller Malena.

– Det er ikke bare å gjennomføre et løft. Jeg kan ha tusen andre saker å holde rede på, sier kranfører Patrik Carlsson. 

– Hvor står lastebiler, gravemaskiner og mobilkraner nå, står de fortsatt der de stod i stad? Hvilken retning skal jeg kjøre? Hvor skal jeg stille betongbilen for at det skal bli mest effektivt?

Finnes det perfekte løftet? I alle fall finnes den perfekte prosedyren. Slik vil Patrik og Stefan at det skal foregå:

Den som har ansvar for løftet nede på bakken, må være forberedt før kranføreren anropes. Lasten skal være sikret med riktige stropper som tåler tyngden og ikke kan løsne.

– Jeg må stole 100 prosent på flaggmannen, sier Patrik.

– Om jeg ser en mindre erfaren flaggmann, pleier jeg å si i radioen: Hva veier det?

Tydelige instruksjoner er viktige: lasten skal fra plass A til plass B. Så velger kranføreren høyre- eller venstresving, og aldri over mennesker.

– Stefan, har du tid, er det noen som spør over radioen.

– Jeg trenger et løft, en pakke gips som ligger ut mot Skånegatan ved porten. Jeg vil ha det opp til hus B.

– De trenger ikke si mer, sier Stefan.

– Jeg finner dem i kameraet, senker meg ned og de sier stopp når de er fornøyd med krokene. Det perfekte løftet er at de er med og ikke snur ryggen til før lasten spennes. Siden kan de gå unna og holde sikkerhetsavstand.

Kranen løfter og svinger. Innbremsingen starter langt før plass B. En bråbrems er utelukket. Da ville hele kranen stå og gynge.

Den som tar imot må vise tydelig hvor lasten skal settes ned. I regn og ruskevær med blendende lys holder det ikke med en liten finger som vifter 30 meter unna.

– Jeg pleier å si: Vis hva dere vil! Det er viktig å signalisere med tydelig bevegelser, sier Patrik.

Patrik Carlsson har hatt kranførerbevis i nesten 30 år og kombinerer oppdraget med jobben som betongarbeider i AF Bygg Syds prosjekt. Det blir fort ensomt oppe i hytta på tårnkranen, så han foretrekker å «gå med boksen på magen», det vil si å radiostyre en mindre mobilkran.

– Om det ikke trengs kranstyring, kan jeg legge fra meg boksen og delta i byggingen.

Stefan Josefsson har jobbet som kranfører i 15 år. Han er ansatt av selskapet Lyft & Byggmaskiner, som har seks kraner montert i ulike prosjekter i Västra Förstaden i Halmstad.

Nå høres radioen igjen: Kan du ta her? På tide med neste løft av vinduer.

– Hvor er «her»? sier Stefan i radioen til kollegaen på andre siden av huset.

– Jeg pleier å sammenligne med en taxitur. Du må fortelle hvor du skal hentes og hvor du skal dra. Ellers blir det ingen reise.

Det hele ordner seg, og snart sitter kroken i neste pakke med vinduer.