Hopp til hovedinnhold
Bygg

Førpremiere på Nasjonalmuseet

-          Det er utrolig morsomt å være her igjen. Så gøy å se de store flatene.  Sist jeg jobbet her, så handlet det om å ferdigstille det flotte muschelkalkgulvet for så å dekke det til igjen. Hvis du ser ordentlig etter, så kan du se innslag av fossiler i noen av steinene.  

Anna Ulfsdotter Mestad har plukket seg ut foajeen som sitt favorittsted på det nye Nasjonalmuseet. Hun forteller engasjert om de tre flatene som møter hverandre. Den lyse steinen i muschelkalkflisene, solid eikeplank i veggen bak inngangspartiet og veggene med Oppdalskifer som drar den utvendige fasaden inn i bygget.

AF Gruppen har hatt tre store hovedentrepriser i oppføring av nytt Nasjonalmuseum. «Råbygg», «Tett bygg» og «Innvendige arbeider». Anna Mestad var prosjektingeniør/driftsleder på innvendige arbeider, mens Even Sangnes var  anleggsleder i en mye tidligere fase av byggeprosjektet.

-          Jeg jobbet på råbygget. Det var et hektisk og komplisert prosjekt og vi var en god gjeng som stod hardt på sammen. Vi jobbet med alt som ikke lenger er synlig. Betongarbeider, spennarmering, plasstøpte dekker, bygging av kontordelen, vann og overvann og ikke minst stålrammeverket i Lyshallen, forteller Even.

Gjenvunnet stål

Even har tatt oss med opp i tredje etasje og viser frem Lyshallen som opprinnelig bar navnet Alabasthallen. Her hadde arkitektene tegnet inn et stålrammeverk kledd med paneler i håndblåst glass med innslag av mineralet alabast. Da det viste seg at materialet ikke besto strenge brann- og sikkerhetskrav, ble det funnet nye løsninger, og i det ferdige bygget har Lyshallen utvendige fasadelementer kledd med millimetertynn marmor. 

Det er mange imponerende størrelser i Nasjonalmuseet. Totalt er bygningen på 54.000 kvadratmeter. Betongarbeidene utgjør 40.000m3 og Nasjonalmuseet bæres av 5.000 tonn gjenvunnet stål.

-  Rammeverket i stål her i Lyshallen består av nesten 400 tonn stål fordelt på 102 søyler og 34 bjelker som spenner over hele rommet 21m i lengde. Det finnes ikke en eneste skråavstiver og hele konstruksjonen er forankret i de to heissjaktene. Alt stålet måtte brannmales i en hall på Filipstad og i et provisorisk telt bak Vestbanebygget før stålet ble montert. Siden brannmalingen ikke tåler regn var det en krevende logistikk og montasje som var eksponert for vær og vind på topp av bygget, forteller Even.  

Det krevende presisjonspuslespillet

Marko Wendler og Erlend Pettersen i AF jobbet som anleggsleder og driftsleder for hvert sitt område i entreprisen «Tett bygg». Pettersen forteller blant annet om enorme mengder naturstein som skulle på plass i deres entreprise midt i Oslo sentrum med trikk, bilister, syklister og fotgjengere tett på byggeplassen. Det krevde nytenking for å løse logistikkutfordringene. Som første bygg- og anleggsselskap i verden tok AF Gruppen i bruk robotisert prosessautomatisering. Med en mobil-app kunne fasadesteinen leveres i nøyaktige mengder akkurat når den skulle monteres. Det sparte prosjektet for plass, tid og penger.

Arkitekten nummererte ca. 10.000 ulike varianter av stein som skulle opp på fasaden og tak, slik at AF «bare» skulle montere dem i riktig rekkefølge. AF endte opp med å få spesialprodusert alle stålopphengene. Flere av steinene hadde vinkler presisert helt ned i 100-dels grader fordi de hadde en spesiell plassering i fasaden. Det kreves ekstrem presisjon å få på plass når steinene samtidig veier mange hundre kilo.  

Pettersen har tatt oss med til takområdet i sydfløyen der du kan nyte utsikten mot Aker Brygge, Akershus festning og Rådhusplassen. Her kan man gå trappene ned til skulpturhagen.

-          Mitt favorittsted er nok her, denne eseltrappa ned til skulpturhagen, hvor både fasade, tak, benker og trapper møtes i presise linjer.  Trappetrinnene står på braketter og er flettet inn i fasadeelementene, hvor hver stein veier 700 - 900 kilo og er ett trappetrinn, forteller Erlend.

Godt sikret kunst

Om få dager åpner Nasjonalmuseet som med sine 5.000 kunstverk vil bli Norges største og mest verdifulle kunstsamling. Arbeidet med å bygge nytt Nasjonalmuseum innebar også å sikre kunsten og verdiene i museet.

Marko Wendler jobbet blant annet med den fysiske sikkerheten. Han tar oss med ned igjen til inngangspartiet og kan fortelle at vinduer og dører inn til museet har høyeste sikkerhetskrav, RC5. Det betyr at konstruksjonen med glass og vindusrammer er testet for å motstå verktøy som øks, bajonettsag, hammer og bor.   

-          Vi brukte lang tid for å finne en produsent som klarte å levere så store glassfelt i RC5. Vi sjekke i hele Europa, til og med i USA og fant til slutt et tysk firma som var spesialisert på den type sikkerhetskonstruksjoner. Vindusrammene i brunet bronse har også blitt veldig flotte, men det er mye arbeid for å få dette resultatet. Bronse er jo i utgangspunktet blank og lys.  

Det er først når bronse har vært utsatt for vær og vind i mange år at fargen endres til en mørkere brunfarge. Arkitekten ønsket dette uttrykket med en gang, så sammen med leverandøren behandlet prosjektteamet alle bronsedeler i et kjemisk bad, for å fremskynde den naturlige aldringsprosessen.

Marko Wendler AF Gruppen

Det er hektisk aktivitet på Nasjonalmuseet rett før åpning. Anna Mestad kjenner igjen den travle stemningen og forteller om hvordan hun og flere fra teamet lå på knærne og pusset fliser en hel helg rett før overlevering til byggherre, fordi noen hadde gått over og lagd flekker på de lyse flisene. Hun mener AF Gruppen kan være stolte av å ha bygget det nye Nasjonalmuseet. Nå gleder hun seg til å ta utstillingene i nærmere øyesyn.