Fra slitt kontorbygg til best i klima-klassen

Det store bygget ligger midt i Sandvika sentrum og et steinkast fra E18. Etter 30 års drift var det nødvendig å pusse opp. Kommunegården var utdatert og hadde dårlig arealutnyttelse, høyt energiforbruk og høye driftskostnader. 

Mesteparten av bygget ble revet. Etter at rivejobben var gjennomført, var søyler, trappesjakter og dekker det eneste som sto igjen. Oppdraget til Strøm Gundersen var å bygge opp alt på nytt. 

Det første som ble gjort, var å forsterke fundamenteringen. 83 nye stålkjernepeler ble drevet i bakken for å sikre stabilitet og bæreevne. Gamle setninger i bakken gjorde at hele kjellergulvet måtte fjernes og støpes på nytt. 

– Vi måtte opparbeide et nytt bæresystem. På taket har vi bygd 2500 kvadratmeter tekniske rom for ventilasjonsanlegget. Nye søylepunkter var nødvendig for å bære vekten, forklarer prosjektleder Rune Nordås i Strøm Gundersen. 

Han er ansvarlig for at prosjektet med en kontraktsverdi på rundt 960 millioner kroner eksklusiv moms blir ferdig til avtalt tid. 

Den «nye» kommunegården er tegnet av Pilot Arkitekter og har blant annet to store atrier med glasstak. Gjennom atriene løper gangbroer som binder sammen ulike deler av bygget. Bygget er på fire etasjer med kontorlokaler pluss teknisk rom på tak og to underetasjer, og arealet er 37.000 kvadratmeter. Etter ombyggingen skal kommunegården ha en kapasitet på cirka 1300 aktivitetsbaserte arbeidsplasser. 

Det ferdige bygget skal miljøsertifiseres som BREEAM-NOR Outstanding, som er det høyeste sertifiseringsnivået. Det innebærer at det stilles meget strenge krav til blant annet energibruk, vannforbruk, transport, materialer og avfallsløsninger. Prosjektet drives som fossilfri byggeplass. 

– Det er leietakeren Bærum kommune som har satt disse miljømålene. Bærum er en klimaklok kommune, sier Beate Aasen i Insenti. Hun er prosjektleder for byggherre Bærum kommunale pensjonskasse. 

– Hvilken vurdering lå bak beslutningen om å rehabilitere i stedet for å bygge nytt? 

– Da det var bestemt at vi skulle oppnå BREEAM-NOR Outstanding-sertifisering, gjorde vi en rekke beregninger rundt klimatiltak. Vi vurderte lenge å beholde fasadene, men det gikk ikke. Miljøhensyn gjorde at det ble valgt å beholde bæresystemet i betong, selv om det har gitt utfordringer i forhold til statikk og etasjehøyder, forteller Aasen. 

Rune Nordås viser vei opp trappene og fram til atriet i bygg A. Atriet var tidligere uteareal. I slutten av januar var denne delen fortsatt et råbygg, men glasstaket og gangbroene var på plass. Den store gulvflaten i første etasje var gjort klar for støping. Her blir det etter hvert kantine og mingleområde. 

– Du kan se at søylene til gangbroene er formet som små trær. Det kunne vært kjedelige peler, men så har arkitektene gjort litt mer ut av det, forklarer Nordås. 

Gangbroene skal kles med plater av eikefiner. Platene skal være mikroperforerte for å gjøre akustikken bedre.  

Mellom bygg A og bygg B blir det en bred gate med glasstak over. Her kommer også hovedinngangen. Rune Nordås viser vei inn i bygg B, hvor håndverkere var opptatt med innredning og tekniske installasjoner. 

– Det blir mye farger her inne. Interiørarkitektene har virkelig fått boltre seg, sier prosjektlederen. 

Det nye bygget skal være fleksibelt. Det er mange skjørt i taket som gjør det enkelt å sette opp lettvegger og dele opp lokalene om det skulle bli nødvendig. Antallet kontorplasser skal nesten fordobles, fra 700 til 1300. Bærum kommune skal leie hele bygget, og mange av kommunens funksjoner flytter inn i bygget.  

Ved å gå bort fra cellekontorer får man en bedre utnyttelse av arealet, forklarer Beate Aasen. 

– Før var det mye cellekontorer, som er en lite arealeffektiv løsning. Nå blir det aktivitetsbasert, noe som gir mange flere kontorplasser. Det blir ingen cellekontorer, men mange multirom, møterom og samhandlingsrom. Glasstaket over bygg A gjør også at vi får nye store innendørs arealer som vil huse kantine og andre funksjoner, sier Aasen. 

Rune Nordås nevner to utfordringer knyttet til rehabiliteringsprosjektet. Det ene har å gjøre med høyden mellom etasjene. Nettohøyden, altså avstanden fra betong til betong, er tre meter. Det er snaut etter dagens byggestandard. 

– For 30 år siden var ikke behovet for ventilasjon og tekniske anlegg så stort. Normalt burde høyden vært mellom 3,40 og 3,50. Når høyden ikke er mer enn tre meter, betyr det at vi har måttet bygge veldig kompakt for å klare kravene til himlingshøyde. Det er trangt som et uvær, men vi har klart å få til en himlingshøyde på 2,60 meter. 

Den andre utfordringen handler om dagslys. Det er strenge krav til dagslys, og med et så dypt bygg er det vanskelig å få lyset langt nok inn. 

– Derfor har vi bygget de store glasstakene. De sørger for å slippe lyset ned inn i atriene og dermed blir det bedre utnyttelse av begge sider av bygningskroppen, forklarer prosjektlederen. 

Montering av glasstakene bød for øvrig på en logistisk utfordring. 26 meter lange fagverk måtte manøvreres inn til sentrum av Sandvika og løftes på plass.  

– Det gikk, smiler Nordås. 

Beate Aasen føler seg trygg på at resultatet blir kjempebra. 

– Vi opplever at kvaliteten på byggeriet så langt synes veldig bra. Teamet fra Strøm Gundersen er en trivelig gjeng og vi har en hyggelig tone. Jeg oppfatter at vi jobber sammen mot prosjektets klart definerte mål, og vi har stor tro på at Strøm Gundersen vil levere som avtalt både på kvalitet, fremdrift og økonomi.