Gipsens evige liv

På Holmestrand ligger et anlegg som året rundt ser ut som et «winter wonderland». Et tjukt hvitt støv dekker alle overflater. Det er som å være på innsiden av et lydisolert radiostudio. For ikke bare ser det hvite støvet ut som snø, det demper også all lyd på innsiden av anlegget.

Det hvite støvet? Gips!

Men vi er ikke her for den unike lydopplevelsen. Vi er her for å lære mer om gipsens egenskaper og hvordan gips kan leve evig.

Gips er blant de mest brukte materialene i vår bransje. Samtidig er det også en ikke-fornybar ressurs. Det vil si at det er begrensede mengder av det i naturen og at det vil på et tidspunkt gå tomt. Derfor er det viktig at vi gjenvinner den gipsen vi allerede har. 

– Vi ser at det er del typer avfall som ikke har evig levetid. Og da er det viktig at vi finner løsninger som gjør at den avfallstypen går tilbake igjen i næringen. Gips har vi kanskje i 300 år til før vi ikke har nok av det type materialet i naturen som gjør at dette er viktige ressurser å få tilbake i sirkulærøkonomien, sier Charlotte Koritzinsky Luisa, kundeansvarlig for bygg og anlegg i Norsk Gjenvinning.

Gipsavfall er en avfallstype med et veldig stort potensial for økt materialgjenvinning fordi det i prinsippet er evig gjenvinnbart.

– Ifølge konsernstrategien skal vi halvere avfallsmengden som går til deponi og energigjenvinning, og siden gips faktisk kan materialgjenvinnes kan det være en lavt hengende frukt å ta tak i for mange av våre prosjekter, sier Anastasia Wraa, Miljøsjef i AF.

Og materialgjenvinning av gips er ikke noe vi ser for oss å drive med først om flere år. Dette har de allerede drevet med en god stund på Gipsfabrikken i Holmestrand. Her gjøres gamle gipsplater om til et fint hvitt støv som igjen kan brukes til å lage nye gipsplater. For så lenge gipsen oppbevares og sorteres riktig, kan den nemlig gjenvinnes til det uendelige.

– Vi etablerte den sirkulære gipsfabrikken fordi vi ønsket å øke materialgjenvinningsgraden på gips. Etterspørselen etter gips ble større og større, og vi ønsket å løfte gips to steg på avfallspyramiden, fra deponi til gjenbruk, og dermed erstatte jomfruelig gips, sier Kim Edvardsen, driftsleder på New West Gipsgjenvinning AS.

Gipsfabrikken ble etablert i 2018 og er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Gjenvinning og New West Gypsum Recycling. Ifølge Kim vil anlegg som dette og materialgjenvinning av gips bare øke i tiden fremover.

– Selv ser vi på å utvide mengden mottatt gips fra 55 000 tonn årlig til 80 000 tonn årlig.

Det aller viktigste man kan gjøre er å holde gipsen tørr. Våt gips er ikke bare vanskeligere å materialgjenvinne, den er også dyrere. Våt gips er tyngre enn tørr gips og koster derfor mer når vi leverer det til gjenvinning.

– Restavfall som kommer inn sammen med gipsen og våt gips er det som byr på mest problemer når vi skal gjenvinne. Så hold gipsen tørr. Da kan vi gjenvinne den uendelig ganger, oppfordrer Kim.

Dette gjelder også alle andre materialer vi leverer. Det er nemlig mange materialer som ikke kan materialgjenvinnes dersom det er for fuktig. Er det for eksempel mer enn 10% fukt i papiravfallet går det rett i restavfall. Så våte materialer koster oss både penger og miljøet.

– I AF har vi et mål om å kildesortere minst 80% av avfallet vårt. Da er det synd om det avfallet vi har vært så flinke til å sortere ikke kan gjenvinnes, fordi det har ligget i en åpen container i regnvær, sier Anastasia.

Et prosjekt der de har som mål å redusere gipsavfall og øke gjenvinningsgraden av gipsen de leverer, er Storøykilen-prosjektet på Fornebu.

– Målet vårt er å redusere avfall på gips og vi har allerede fått inn noen gode løsninger, sier Rune Jørgensen, produksjonsleder i AF Bygg Oslo

En av de største utfordringene når det gjelder å oppbevare gipsavfall på prosjektene, er nettopp det å holde den tørr. For å beskytte gipsen mot regn og snø har Storøykilen-prosjektet fått på plass en lukket container. Men lukkede containere kommer også med en utfordring. De er ofte tyngre å bruke. Derfor er valg av riktig lukket container viktig.  

– Ofte på standard lukkede containere så er det bare åpning på sidene, noe som fører til mer jobb for de som skal sortere avfallet. Containerne vi bruker her har mulighet til å åpnes på sidene, men også i toppen. Det gjør det mye lettere for de som håndterer gipsen, forteller Rune.

Prosjektet har også valgt å benytte seg av ferdigkappet ErgoLite gips som er 20% lettere enn vanlig gips, og vinduer som er spesialtilpasset slik at man kan bruke kappet fra gipsplatene i vindussmyga.

– Vi har også tenkt å samle alle tømrerne og finne løsninger sammen på hvordan vi kan kaste mindre gips. Her trenger vi hele laget, sier Rune.

I tillegg til dette tok de også kontakt med avfallsleverandøren allerede i anbudsprosessen. Da fikk de tatt et oppstartsmøte som blant annet bidrar til at man kommer frem til gode løsninger som tilrettelegger for både god oppbevaring av avfallet og god flyt på prosjektet. Samtidig bidrar det til et tettere samarbeid mellom prosjektet og leverandøren som igjen kan skape nye muligheter for god avfallshåndtering på prosjektet.

– Vårt største ønske at vi som avfallsleverandør blir tatt inn allerede i anbudsprosessen. Hvis vi vet hva dere planlegger å kjøpe av materialer så kan vi gi råd om hvilke materialer som lar seg lettere gjenvinne, sier Charlotte.

– Kommunikasjon er jo nøkkelen til det meste. Hvis vi prater sammen så finner ofte veldig gode løsninger, avslutter hun smilende. 

EU satte som mål for 2020 at 70% av alt avfall fra vår bransje skulle gjenbrukes eller materialgjenvinnes. I Norge er vi langt unna dette målet og ifølge SSB leverte vi bare 44% av avfallet til materialgjenvinning i 2020.

– Vi har med andre ord en jobb foran oss. AF skal bidra til å løse vår tids store miljø- og samfunnsutfordringer, og vi skal kunne møte nye og høyere miljøkrav. Vi må sette høyere fokus på materialgjenvinning og benytte oss godt av samarbeidene vi har med leverandørene våre, sier Anastasia.

Norsk Gjenvinning alene tar imot ca. 150 000 tonn avfall hvert år fra bygg- og anleggsbransjen. Charlotte sier vi må snu om hele måten vi tenker på avfall på.

– Det er fortsatt veldig mange som ser på det som gammeldags søppel, men det er viktig å tenke mer på det som en ressursbank. Da vil vi også håndtere avfallet vårt annerledes. 

Vi har allerede tatt flere grep i AF når i det kommer til materialgjenvinning, og gipshåndteringen på Storøykilen er et godt eksempel på hva vi kan gjøre mer av fremover.

Så hva kan du gjøre i ditt prosjekt for å bidra til materialgjenvinning av gips? Jo, du kan…

-          Velge riktig type gips som gir mindre avfall

-          Redusere kapp i produksjon

-          Oppbevare det tørt

-          Sende til en leverandør som kan materialgjenvinne

Slik bygger vi mer, med mindre.