Rehabiliterer demning i Trøndelag

– Dette har ingen sett siden starten av 1970-tallet, sier Andreas Fenheim. 

Prosjektlederen i AF Anlegg står på toppen av Nesjødammen og skuer utover den tørrlagte Nesjøen. Et lyst merke i terrenget forteller hvor vannstanden normalt er. I stedet for vann er det kilometer på kilometer med tørrlagt sjøbunn som møter blikket. 

Vannmagasinet i Tydal kommune består av sjøene Nesjøen og Essandsjøen. Nesjøen er tappet helt ned for at Andreas Fenheim og hans team skal kunne rehabilitere den delen av demningen som normalt står under vann – oppstrømsiden. Statkraft Energi er byggherre. 

På den tørrlagte sjøbunnen kan man fortsatt se veien som ble etablert da dammen ble bygget for omkring 50 år siden. Veien gikk til morenetaket hvor man hentet masser til morenekjernen. Da demningen var ferdig, ble området satt under vann. Siden har sjøen aldri tidligere vært helt nedtappet. 

Sjøbunnen er myk å gå på og støver kraftig etter noen dager med solskinn. Et rustent malingsspann fra Jotun har dukket opp etter flere tiår under vann. 

– Det er spesielt å få oppleve dette. Man skjønner at det er et stort magasin, sier Fenheim. 

– Hvordan er det å få være med på et slikt prosjekt? 

– Det er en ære å få muligheten til å følge opp det vi drev med da AF startet og hvor røttene våre kommer fra. Det er utrolig artig å få ta dette videre. 

Byggingen av Dam Dokkfløyvatn i Nordre Land var et av de første store prosjektene AF Gruppen gjennomførte etter at selskapet ble etablert i 1985. Nå er det Nesjødammen i Tydal som rehabiliteres av AF Gruppen. Dagens dam tilfredsstiller ikke nye og strengere krav til damsikkerhet.

Arbeidet omfatter driving av en ny tappetunnel med tappearrangement under fyllingsdammen. Tappelukene er installert av mekanisk sideleverandør L&T. Den nye tunnelen og lukene øker tappekapasiteten fra 185 til 500 kubikkmeter i sekundet. Dette er nødvendig for å tilfredsstille NVEs krav om hurtig nedtapping av magasinet ved en beredskapssituasjon. 

I tillegg gjennomføres en omfattende oppgradering av selve demningen. Kontraktssummen er 235 millioner kroner. 

Siri Todnem er Statkraft Energis prosjektleder for rehabiliteringen. Å drive et stort anleggsprosjekt på fjellet byr på enkelte utfordringer, forteller hun. 

– Nesjødammen ligger i et populært hytte- og turistområde, i tillegg til at det er rein og beitedyr tett på anlegget. Det er derfor mange interessenter som blir berørt av anleggsdrifta, sier Todnem. 

– Det må også nevnes at det å tappe ned og fylle opp Nesjøen som har et magasinvolum på 625 millioner kubikkmeter, ikke er dagligdags i Statkraft. Det krever nøye planlegging og forberedelser, både med tanke på ytre miljø, produksjonsplanlegging og drifta på anlegget, fortsetter prosjektlederen. 

Kjernen i dammen består av morene. Dette er en type løsmasse som består av usortert løsmateriale av stein og andre fraksjoner, avsatt av en isbre. Morene er svært kompakt og egner seg godt som materiale til tetning av en dam. 

Morenekjernen skal heves som del av rehabiliteringen. Damkronen, som er den øverste delen av dammen, skal graves av og etableres på nytt. Et nytt lekkasjemålingssystem skal etableres, og ikke minst skal det bygges nytt skrånings- og kronevern på oppstrøms side av dammen, altså den delen av dammen som normalt står under vann. 

Den skrånende damsiden er på rundt 40.000 kvadratmeter, noe som tilsvarer sju fotballbaner. Damsiden skal plastres. Det innebærer at damsiden dekkes av stein på en måte som gjør dammen motstandsdyktig mot erosjon og ytre påvirkning som bølger, is, snø og tele. Arbeidet innebærer at én og én stein plasseres ut med stor presisjon, nesten som en mosaikk. Jobben utføres med gravemaskin og krever spesialkunnskap og en stor porsjon tålmodighet. 

– Plastringen er det kritiske både i forhold til kvalitet og fremdrift. Statkraft ønsker å fylle opp dammen så fort som mulig igjen, så det er et tidspress og et press på å utføre riktig kvalitet første gang, sier Fenheim. 

Like nedenfor damfoten på nedstrøms side ligger inngangen til tunnelen som fører til lukekammeret. Her fosser vannet uhindret gjennom det nybygde tunnelsystemet og lukekammeret mens rehabiliteringen av dammen pågår. Når arbeidet er over, vil lukene stenges slik at magasinet fylles opp og vannet ledes gjennom turbinene til Vessingfoss kraftverk. Kraftverket er bygget i fjell. 

Nesjøen er en del av Neavassdraget, med utspring i fjelltraktene rundt Nesjøen og utløp i Trondheimsfjorden i Trondheim. Nedenfor Selbusjøen heter elva Nidelva. Ovenfor utgjør Nea hovedløpet.  

Helt siden starten på 1900-tallet har kraftutbygging i dette vassdraget utgjort grunnlaget for elektrisitetsforsyningen i Trondheim by og KIæbu kommune. Langs vassdraget ligger hele 17 kraftverk som sørger for en gjennomsnittlig årsproduksjon på 2600 GWh.  

Vannkraftanlegg med magasin fungerer som et oppladbart batteri som gjør det mulig å regulere kraftproduksjonen. 

– Takket være vannmagasinene og deres lagringskapasitet har vi mulighet til å forsyne befolkningen med energi også når det verken er mye regn eller snøsmelting. Dette er svært nyttig under de kalde vintermånedene, når de fleste husstander har behov for å bruke mer strøm enn de har om sommeren, forklarer Siri Todnem. 

Den 50 år gamle Nesjødammen er klassifisert til konsekvensklasse 4. Det innebærer at skadepotensialet vurderes som stort om dammen skulle briste. Rehabiliteringen gjøres for at dammen skal tilfredsstille kravene i damsikkerhetsforskriften. Prosjektet går over fire sesonger og skal være ferdig i oktober 2025.  

– Nye krav i damsikkerhetsforskriften vil kreve ytterligere sikring av mange dammer i Norge. Å få være med på et sånt prosjekt er viktig for å bygge kompetanse og erfaring på dette feltet, sier prosjektleder Andreas Fenheim.