Slik sørger de for at Vestbanen står trygt

– Her har våre folk gravd frem flåten for hånd, sier prosjektleder Lasse Wavik i Thorendahl. 

Han står krokrygget i kjelleren under Vestbanen, som siden 2005 har huset Nobels fredssenter. Her er takhøyden maks 1,5 meter. Det er ikke mulig å komme til med maskiner, så gravingen måtte gjøres for hånd. Hauger med blåleire vitner om at arbeidet har vært tungt. 

Det er gamle tresviller som er gravd frem. Bygget er fundamentert på en flåte, eller en treramme. Oppå flåten er grunnmuren reist. Nå er treverket i ferd med å råtne. Det fører til setningsskader på bygget. 

Thorendahls folk fjerner det råtne treverket og støper nytt fundament av betong under grunnmuren. Arbeidet må gjøres varsomt. De jobber seg bortover en halv meter om gangen. Dersom man fjerner for mye av de gamle tresvillene, kan det føre til skader på bygget. 

– Dette er en typisk byggemåte fra den tiden. Det fungerer bra så lenge treverket står under vann. Men når det kommer i kontakt med luft, begynner det å råtne. Det er det som har skjedd her, forklarer Wavik. 

Bygget skal stabiliseres med peler som støpes med en teknikk som kalles jetpeling. Metoden innebærer at det etableres et blandeverk som leverer betong utenfor Nobels fredssenter. Inne i bygget monteres en borerigg. Fra første etasje vil det bores hull i gulvet, som riggarmen går gjennom. Denne armen har en dyse som spyler vann og en annen dyse med sementblanding.  

Boret føres først ned til fjell. Mens borestrengen trekkes opp, pumpes vann og sementblanding ut av dysene med høyt trykk. På denne måten vil man erstatte grunnmassene med en komplett pel. Pelen vil gå fra fjell, til underkant av byggets fundamenter og utgjøre en diameter på i underkant av 2 meter.  

Foruten refundamentering skal Thorendahl gjennomføre innvendig rehabilitering. Gammelt interiør skal fjernes, alle flater skal rehabiliteres, og det skal inn nytt teknisk utstyr som ventilasjon, rør og elektro. Utfordringen er at bygget er fredet og at hver eneste arbeidsoperasjon må godkjennes av Byantikvaren. Lasse Wavik og hans team brukte tre måneder på prosjektering før de fysiske arbeidene kunne starte. 

– Det er veldig mye detaljer. Om vi skal ta et hull i gulvet her, må det til Byantikvaren for godkjennelse. Det er viktig at vi lager gode rapporter og tegningsunderlag og har god dialog med Byantikvar og selvfølgelig byggherre Statsbygg, sier Wavik. 

– Vi skannet hele bygget, supplerer prosjekteringsleder Kim Kristiansen. 

– Vi har lagd en digital 3D-modell av alle områdene vi skal bygge i. Denne modellen sitter vi nå og jobber i. Vi legger inn alt av føringsveier, nye vegger og tekniske fag, helt ned til detaljer som tv-skjermer, toaletter, speil og såpedispensere. 

Ved å jobbe i en BIM-modell (bygningsinformasjonsmodellering) unngår man at det oppstår konflikter mellom de ulike fagene i byggeprosessen. Om to rør skulle være på kollisjonskurs, ser man det i modellen og kan løse problemet før det oppstår. 

Vestbanebygget ligger rett ved det nye Nasjonalmuseet i Oslo, mellom rådhuset og Aker Brygge. Bygningen sto ferdig i 1872 og fungerte som jernbanestasjon fram til 1990. I 1994 ble bygningen fredet, og i år 2000 vedtok Stortinget at Nobels fredssenter skulle etableres i den gamle stasjonsbygningen. Kong Harald åpnet senteret 11. juni 2005. 

Siden 2018 har Statsbygg jobbet med utvendig restaurering av bygget. Nå er det tid for innvendig oppussing og ombygging. Museet skal få ny butikk, det blir nye arrangementslokaler og et pop-up-galleri mot Rådhusplassen. Ankomsthallen og publikumsområder i 2. etasje pusses også opp. 

Thorendahl, som er del av AF Håndverk, er totalentreprenør. Flere selskaper i AF Håndverk er engasjert i prosjektet. MiVent leverer ventilasjon, mens VD Montasje rehabiliterer dører og vinduer. Alt som leveres skal oppfylle kravene i TEK17-standarden.  

Prosjektet på Vestbanen handler om antikvarisk rehabilitering. Dette er en type arbeid Thorendahl er eksperter på. Mye handler om å ta vare på det eksisterende.  

De gamle radiatorene er ett eksempel. Radiatorene skal renses, sandblåses og pulverlakkeres før de monteres tilbake. 

Lasse Wavik løfter vekk en plastduk og viser hvordan de har fjernet mange lag med puss og maling for å finne ut av hvordan den opprinnelige veggen så ut. 

– Det er sånne ting vi prøver å finne ut av hele tiden. Hvordan var det opprinnelig? Det er viktig å ta vare på det som er gjort fra starten av for å ta vare på byggetradisjonen. Vi prøver å bygge på samme måte, forklarer han.