Når drømmen blir til virkelighet

- Jeg kunne på et tidspunkt like gjerne blitt fotballspiller, forteller Johannes Thingnes Bø, Norges skiskytterkonge og AFs ansikt utad i sponsorsammenheng.

Vi befinner oss i et filmstudio på Sandvika der Johannes og skiskytterkollega Ingrid Tandrevold skal gjøre opptak til den første delen av AFs nye rekrutterings- og sponsorkampanje. Som AF-ambassadører skal de fremover hjelpe barn og ungdom med å følge sine drømmer samt få øynene opp for den spennende bransjen AF er en del av.

Og drømmer har de to hatt mange av. Noen har de realisert, og andre ble valgt bort på veien til fordel for nye drømmer:

- Fra jeg var liten var idrett det aller største, og jeg hadde mange interesser. Da jeg skulle starte på videregående, måtte jeg gjøre et veivalg der jeg var litt uenig med mine foreldre, forklarer Johannes.

Som 16 åring stod han nemlig ovenfor valget om å velge fotball eller skiskyting som spesialisering på videregående. Han hadde lyst til å satse fotball, men foreldrene fikk overtalt han til å prøve skiskyting en måned.

- Vi inngikk et kompromiss. Jeg skulle starte på skiskyting og gå videre til fotball hvis jeg ikke likte det. Som så mange ganger før, viste det seg at foreldrene mine hadde rett, flirer han.

Som entreprenør er AF i kontakt med mange unge mennesker hvert år som snuser på en mulig karriere i selskapet, enten som fagarbeider, lærling eller ingeniør. Allikevel ønsker AF at flere får øynene opp for de spennende mulighetene og yrkesretningene bransje har å by på. Med kampanjen er målet å vise barn og unge at drømmene deres faktisk kan bli til virkelighet i AF.

- Jeg skulle ønske at man kunne lære mer om karrieremulighetene som finnes på skolen. Når jeg tenker tilbake til da jeg var 15, husker jeg at det tryggeste var å velge det samme som vennene sine. Å hoppe inn i noe ukjent føles litt skummelt når man er ung. Jeg brenner for at man skal finne en vei i livet man synes virker spennende, og ikke gjøre det alle andre gjør bare fordi det føles trygt, sier Ingrid, som er et av de yngste talentene på skiskytterlandslaget. Hun har fulgt drømmen og funnet sin vei her i livet, men legger ikke skjul på at det har vært vanskelig tidvis og at mange andre karrierevalg har måttet bli skrotet på veien som barn.

- Jeg skulle bli forsker, metereolog, prinsesse, kjendis og kokk, også skulle jeg redde verden, sier Ingrid, og beskriver en ganske drømmende barndomsversjon av seg selv uten noen klar retning. Og nettopp det å drømme mener Johannes er en unik egenskap ved barn som man bør dyrke.

- Det fine med barn er at de ikke sitter med kunnskapen som kan begrense dem, og at de kan hoppe rett ut i drømmen. Jeg synes man skal tørre å drømme og stå for egne valg, enten det er å være hollywoodstjerne, maskinfører eller proff fotballspiller. For en drøm kan være med på å forme deg som person, selv om det ikke blir den veien man ender opp med å gå, sier han.

At de to har oppnådd alt de drømte om, er det ingen tvil om. Som meritterte landslagsutøvere er de i ung alder både blitt både forbilder, kjendiser og blant verdens beste i sin idrett. Men veien dit har vært lang og tøff, og de innrømmer at de ikke kunne nådd toppen uten et solid støtteapparat.

- Det at foreldrene fikk meg til og fra trening er den største faktoren for at det gikk bra, mener Johannes, og får støtte fra kollega Ingrid:

- Jeg tror vennene mine har påvirket i stor grad, men også foreldrene mine som aldri pushet i noen retning. Selv om det er trygt å velge det samme som vennene sine, har jeg havnet i en helt annen situasjon.  Jeg er veldig fornøyd med at jeg turte å gå min egen vei. For hvor heldig er man ikke når man får gjøre det man drømmer om hver eneste dag? Det unner jeg alle å kjenne på!

Johannes har hatt store drømmer hele veien, og mener det har vært en av hans suksessfaktorer.

- For meg så er det alt eller ingenting. Jeg må drømme stort, fordi jeg sliter med å motivere med jevnt. Og det å våge å drømme stort og vågalt, har også gjort at jeg har kunnet ta større steg, mener han.

For Ingrid har det vært annerledes, selv om det endret seg da hun fikk øynene opp for skiskyting. Ingrid kastet seg inn i idretten med hud og hår, og droppet til og med konfirmasjonen til fordel for treningssamling.

- Jeg tror det tok ganske lang tid før jeg drømte om å bli verdens beste, men jeg hadde mange små drømmer hele veien. Jeg skulle bli best på trening, best av jentene, raskest i renn. Så kom det til et punkt hvor jeg skrev opp på telefonen at jeg ville bli like god som Marit Bjørgen, ler Ingrid.

I dag er de to utøverne forbilder for mange unge som står på terskelen til voksenlivet, noe de begge mener er et stort ansvar.

- Jeg råder unge til å prøve å se litt lengre enn til sine foreldre og venner for å få øynene opp for muligheter som passer den enkeltes liv. Og mitt beste råd er kanskje litt kjedelig; man har ikke hastverk. Det verste som kan skje er at man finner ut at dette var ikke noe for meg, sier Ingrid.

For Johannes er ønsket etter endt idrettskarriere å kunne fortsette å være et forbilde. På hvilken måte vet han ikke ennå. Men Johannes røper også at dersom han ikke kunne valgt å satse på idretten, hadde han en alternativ plan.

- Jeg ville blitt tømrer som faren min!