E6, den strakaste vei’n

Det er fortsatt en god del aktivitet i prosjekt E6 Soknedal, drøyt et par måneder før trafikken settes på for fullt langs denne nye delen av Norges lengste europavei. Likevel er det langt roligere nå enn i de mest intense periodene – da kunne opptil 180 medarbeidere være i sving samtidig på anlegget. For prosjektleder Lars Wadahl i AF Anlegg har det vært et interessant prosjekt:  

– I all hovedsak er planen fulgt siden vi startet opp høsten 2017. Tunnelarbeidene, for eksempel, har gått veldig bra hele tiden. Det har vært en positiv – og for så vidt ny – opplevelse å jobbe med en egen konstellasjon av lokale elektrofirmaer som har hatt elektroentreprisen inne i tunnelen.

Som i alle store prosjekter har det vært enkelte utfordringer også: 
– En av underentreprenørene våre, innen masseflytting og grunnarbeid, gikk konkurs etter godt og vel et år. De utgjorde omtrent en tredjedel av hele kontrakten, så dette påvirket oss, helt klart. Vi valgte da å ta over arbeidet i egen regi, og fikk leid inn Risa i Rogaland til å gjøre grunnarbeidet i tunnelen.  

– Hvordan reagerte byggherre Statens vegvesen på konkursen?  

– Da konkursen var et faktum, stilte de naturligvis en del spørsmål til hvordan vi ville håndtere situasjonen. Men jeg opplever at de har vist oss tillit hele veien. Dialogen har vært god og vi har klart å levere i henhold til både interne og oppsatte frister underveis. Så det har løst seg, forteller prosjektlederen – som satser på at hele prosjektet avsluttes innen utgangen av 2020, nesten et halvt år før kontraktslutt.  

Den nye veien er blitt anlagt i et område med til dels svært sidebratt terreng, noe som også har vært krevende for prosjektet:  
– I tillegg til at terrenget er bratt, var det mange meter med løsmasser over berg. Vi måtte sprenge en god del for å komme i rett posisjon nord for tunnelen, og da ble vi et par måneder forsinket på tunnelarbeidet. Videre har vi bygget bru i elveterreng – og fundamentering i vann er alltid krevende. Særlig fordi elva er svært flomutsatt, den går fort stor når det regner mye eller snø smelter, sier Wadahl.  
I tillegg er Sokna-elva en viktig gyteplass for laks, så i noen uker om høsten har det ikke vært lov å grave i elva overhodet.  
– Joda, noen hensyn har vi måttet ta underveis, men utfordringene med elva har vi i grunn håndtert greit gjennom prosjektet, mener betongarbeider og bas, Ole Martin Haugen. Han har vært med i prosjektet siden vinteren 2018, og påpeker noen andre utfordringer de har stått i når det gjelder betongarbeidet:  
– Vær og vind er ofte krevende, men slik er det jo når vi bygger vei i Norge. Den første vinteren jeg var med, var vi nede i 25 til 30 minusgrader. Da er det vanskelig å støpe, for man skal ikke ha minusgrader i fjell eller grunn når man støper. Løsningen er enten å utsette, eller varme fjellet. Vi måtte utsette noe støping underveis, forteller Haugen, som påpeker at dette er et helt spesielt prosjekt for ham:   
– Jeg er født og oppvokst i Soknedal, og foreldrene mine er nærmeste naboer til anlegget. Dette er et prosjekt som hele bygda blir berørt av, og det er klart at vi i byggeperioden skaper mye trafikk, på godt og vondt, sier Haugen.   

 

Mens Haugen har et «nær hjemmet»-prosjekt her, er E6 Soknedal spesielt også for prosjektingeniør Lise Tønset, som er med på sitt første AF-prosjekt. Hun kom som nyutdannet ingeniørgeolog fra NTNU til Soknedal i august 2019, og jobber med kvalitetssikring og HMS.  
– Det er vel litt spesielt for en ingeniørgeolog å bygge vei. Har det gitt mersmak? 
– Absolutt. Det er artig å være med der det skjer, å kunne bidra til å bygge og skape noe. Særlig nå som vi nærmer oss slutten på prosjektet er det gøy å se så tydelig hvordan det vi gjør her har en samfunnsnytte – både for dem som bor i Soknedal og dem som skal bruke den nye veien. 

Kjønns- og kompetansebalanse 

Prosjekt E6 Soknedal er tidligere trukket frem som et godt eksempel med tanke på kjønnsfordeling – de har hatt oppimot 30 prosent kvinneandel blant AF Anleggs funksjonærer i prosjektet. Nå er imidlertid andelen en god del lavere: 
– Ja, nå er vi bare to kvinnelige funksjonærer her. Men det er vel naturlig ettersom vi er i sluttfasen. Det har uansett vært viktig for arbeidsmiljøet at vi har begge kjønn representert i prosjektet, sier Tønset, og blir supplert av prosjektleder Lars Wadahl: 
– En høyere kvinneandel er helt klart positivt for prosjektet, det fører til en litt mer balansert tone i teamet. Noe jeg også er fornøyd med når det gjelder dette prosjektet, er at vi har greit å bygge en kompetent organisasjon med en god miks av erfarne, dyktige folk sammen med gode nyansatte.  
  

 – De siste månedene har hele samfunnet vært påvirket av koronapandemien. Hvordan har dere merket den i prosjektet? 
– Vi var tidlig ute med å vurdere risiko knyttet til pandemien og fikk raskt satt inn tiltak, slik at vi fortsatt er i rute, situasjonen til tross. Dermed har vi ikke vært vesentlig berørt, til tross for noen utfordringer med leveranse av elektromateriell fra Kina og det at enkelte utenlandske medarbeidere ikke har kunnet stille på jobb. Men vi har greid å løse dette underveis, og her vil jeg berømme både ansatte og underentreprenører for god håndtering av situasjonen, sier Wadahl.  

To tilleggsavtaler 

Og nå som han står foran siste fase av prosjektet, er Wadahl litt ekstra stolt over at prosjektet er blitt utvidet fra byggherres side OG at AF Anlegg greier å levere innenfor samme tidsramme som opprinnelig prosjekt: 
– Vi har inngått to tilleggsavtaler med Statens vegvesen. Opprinnelig skulle dette bli en tofelts vei med forbikjøringsfelt i den ene kjøreretningen. Men Vegvesenet så på muligheten for å få til et forbikjøringsfelt også i motsatt kjøreretning på samme strekning. Slik ble det, og vi er stolt av at vi nå klarer å bygge et ekstra kjørefelt innenfor samme tidsrom som opprinnelig, forteller prosjektlederen.  
Den andre tilleggsavtalen går ut på å forberede et nytt, fremtidig løp – og AF Anlegg har allerede sprengt ut deler av det nye løpet.  

– Er du klar for å stille opp når dette nye løpet skal fullføres en gang i fremtiden, Lars Wadahl?  

– Ja, det er jeg.