En nasjonal stolthet

Når publikum igjen kan beundre Nasjonalmuseets omfattende samling av norsk og utenlandsk kunst i det splitter nye museumsbygget på gamle Vestbanen, går de på gulv, under tak og innenfor vegger som er bygget og montert av AF Byggfornyelse og deres underentreprenører.

Vi snakker vegger og fasader i skifer fra Oppdal, der lag av sand, leire og grus presset sammen gjennom tusenvis av år, skaper liv i steinen. Nyanser av grått skimrer i skiftende mønstre, som egne kunstverk i seg selv.

Gulvene i samlingsutstillingen er i lys eik, og i Lyshallen støpt betong med lysitt fra Sørlandet. Ellers tysk kalkstein, müschelkalk, i publikumsarealene. Og forresten, det er faktisk marmor i bygget også – på gjestetoalettene, rundt vinduene i samlingsutstillingen og i det utvendige glasset i Lyshallen. Gjennom hele bygget er det lagt inn kontraster. Mellom lyst og mørkt. Mellom høyde og bredde. Mellom ulike materialer.

– Det er blitt fint, til tross for at det har vært krevende, sier prosjektdirektør Gunnar Fredriksen i AF Byggfornyelse og prosjektleder for de to kontraktene som AF Byggfornyelse har hatt på prosjekt Nytt Nasjonalmuseum: Tett bygg og Innvendige arbeider 1. Han står på sitt favorittsted i bygget: trappeløpet opp fra publikumsarealene til biblioteket.

– Jeg liker dette trappeløpet av flere grunner. For det første har du overlyset som kommer fra takvinduet. Så er det kombinasjonen av stor høyde under taket og millimeterpresisjonen på skiferveggene. Og så er det jo fint at begge kontraktene våre møtes her, da, påpeker han med et smil.

Siden 2016 har AF Byggfornyelse hatt folk i arbeid på tomta – og nå nærmer de seg slutten på to omfattende kontrakter, som til sammen beløper seg til 1,3 milliarder kroner. På det meste har det vært rundt 300 arbeidere på AF Byggfornyelse sine kontrakter samtidig, nå er de rundt 30 igjen i prosjektavslutningen. Planen er å gjøre seg ferdig med de siste detaljene i løpet av sommeren. Og i 2021 åpner det nye Nasjonalmuseet dørene for publikum, ett år etter opprinnelig fremdriftsplan.

– Forsinkelsene kan ikke legges til våre kontrakter, sier anleggsleder Svein Erik Jensen, som har jobbet med K206, Innvendige arbeider. Han utdyper:

– Enkelte sideentrepriser er blitt forsinket underveis, blant annet på grunn av manglende mannskap og prosjektering. Dermed er fremdriftsplanen blitt justert flere ganger underveis. Vi har stort sett greid å holde de oppdaterte fristene selv om endringsomfanget har vært stort. Det er jeg stolt av. Jeg er fornøyd med sluttresultatet, og da tenker jeg særlig på helheten i arbeidet vi har gjort her.

At det har vært et krevende prosjekt, er noe alle AF Posten møter denne dagen snakker om. Inkludert assisterende prosjektleder Runa Barli:

– Det mest utfordrende har vært forventninger i retning av nulltoleranser for leveranser som har et tillatt toleranserom for utførelse. Det fører til krevende grensesnitt både internt mellom egne arbeider og overfor øvrige entrepriser. Vi ble møtt med en stor og veldig detaljert beskrivelse av prosjektet på godt over 1000 sider med tilhørende tegninger, noe som har gitt oss utfordringer med å kjenne til alle detaljene. Men vi har et målrettet team som har hatt en felles forståelse for oppgaven, blitt god på prosjektstyring og som har overlevert et flott bygg, sier hun.

En annen som har kjent på presisjonsforventningene, er Erlend Pettersen, driftsleder for den utvendige kontrakten og nå anleggsleder:

– Arkitekten nummererte hver eneste stein som skulle opp på fasaden, slik at vi «bare» skulle montere dem i riktig rekkefølge. Men det er ikke så enkelt som det kan høres ut. Vi måtte omprosjektere underveis, og endte opp med å få spesialprodusert alle stålopphengene. Noen av steinene er i tillegg skåret i alle mulige vinkler fordi de har en spesiell plassering i fasaden. Da krever det ekstrem presisjon å få dem på plass, og her snakker vi om steiner på mange hundre kilo. Vi ble litt overlatt til oss selv for å finne løsninger underveis. Og det har vi klart, forteller Erlend.

Det stedet han er mest fornøyd med, er takområdet i sydfløyen, der det er en stor uteservering for publikum og en såkalt lysgård i en skulpturhage nede på bakkeplan.

– Jeg er særlig fornøyd med trappa ned til skulpturhagen. Hver stein veier 700 kilo, og hver stein er et trappetrinn. Disse står på braketter og er flettet inn i fasadeelementene for øvrig. Jeg syns det er blitt skikkelig fint her, sier han, der han nyter utsikten mot Aker Brygge, Akershus festning og Rådhusplassen under en blå og varm sommerhimmel.

Kjetil Eilertsen er HMS-leder for begge kontraktene, og han forteller stolt om null H1-skader, altså ingen fraværsskader:

– Vi har til sammen fire medisinske skader på de to kontraktene – to overtråkk og to klemskader på finger. Med tanke på hvor omfattende dette prosjektet er, blant annet med mye arbeid i høyden, er jeg særs godt fornøyd med det resultatet. Men jeg har ikke æren for det alene – her har alle entreprenører samarbeidet godt og fått samordnet HMS-innsatsen. Mantraet vi har hatt gjennom disse årene, er: ‘Det du går forbi, det aksepterer du’. Vi har oppfordret alle til å melde inn avvik, små som store. Og på K206, innvendige arbeider 1, har vi hatt i overkant av 8000 RUH-er, mens tallet for K205, tett bygg, er over 3000, opplyser han – og legger til:  

– Mye av HMS-rollen handler om å være synlig på byggeplass. At man følger opp og viser at man er der. Jeg har prøvd å få til et system der jeg har vært mye ute på byggeplass. I tillegg er et godt og tett samarbeid med byggherren viktig.

Prosjektleder Gunnar Fredriksen fremhever også samarbeidet med byggherre:

– Dialogen med Statsbygg og underentreprenører har vært god, til tross for en del avvik og forsinkelser underveis. Stemningen på prosjektet har jevnt over vært god, og vi har greid å utvikle en fin kultur for samarbeid. Det gjenspeiles i resultatet og den store graden av nøyaktighet som preger hele bygget, sier prosjektlederen – som påpeker at neste bøyg nå blir å enes om kontraktavslutningen.

– Det er alltid noen krevende diskusjoner mot slutten av prosjekter som dette. For når fremdriften blir forsinket, vil det alltid være spørsmål om hvem som har ansvaret for forsinkelsene, og hvordan dette skal kompenseres.

Prosjektdirektør Steinar Støre i Statsbygg bekrefter AF Byggfornyelse sin opplevelse av et krevende prosjekt parallelt med godt samarbeid:

– Ja, det har vært en krevende prosess, det skal vi ikke legge skjul på. Og nå som vi er i sluttforhandlinger, vil det jo alltid være diskusjoner om hvem som har skylden for hva – her finnes ingen enkle svar. Men jeg vil si at samarbeidet med AF Byggfornyelse har vært godt, til tross for en del utfordringer og løpende problemstillinger som har dukket opp underveis, påpeker han.

– Det mest krevende, sett fra mitt ståsted, er størrelsen på bygget kombinert med at vi har hatt 27 sidestilte, byggherrestyrte entrepriser. Det betyr at vi har koordineringsansvaret mellom kontraktene. Det ansvaret tok vi fordi vi mente det norske entreprenørmarkedet ikke var modent nok til å ta på seg et så stort prosjekt, der arkitekten hadde satt mange av premissene. Nå som vi nærmer oss slutten på prosjektet, er jeg glad for at vi tok det ansvaret som byggherre. Og så både håper og tror jeg at vi skal greie å bli enige med entreprenørene om sluttoppgjøret. For nå er det på tide å se frem mot den dagen vi kan slippe publikum inn her. Jeg syns det er blitt et flott bygg, som jeg er veldig stolt av. Helt uten forbehold, avrunder prosjektdirektøren