Presisjonsriving

Bård Gaaserud styrer kloa på den mektige Liebherr-maskinen med stø hånd. Maskinen veier 108 tonn og har en bom med rekkevidde på over 30 meter. Et kamera ytterst på bommen er koblet til en monitor i førerhytta og hjelper maskinføreren med å styre kloa mens den tygger i seg betongen. 

Gaaserud og Liebherren har fått jobben med å rive de 11 nederste etasjene av fylkeshuset i Bergen. Bit for bit knuser han betongkonstruksjonen. Hele tiden må han passe på at betongbitene ikke er for store og at de faller på riktig sted. En liten feil kan gjøre at bygningsbiter faller ned på gaten eller på bybanens trasé, som svinger seg kloss inntil tomta.  

Nettopp dette er en sentral utfordring med prosjektet: byggeplassen er svært trang, og det er tett trafikk rett utenfor byggegjerdene. 

– Bygget ligger midt i sentrum og midt i en innfartsåre. Media City med NRK, BA, BT og TV 2 er nærmeste nabo. Folk tar bilder, kommenterer og ringer. Det er veldig mange som har en mening, sier Thor Stian Sletten, LABs prosjektleder på fylkeshuset i Bergen. 

– Men det er ikke lett å rive et bygg uten at det støver, legger han til med et smil. 

LAB Entreprenør AS vant oppdraget da Vestland fylkeskommune trengte nye lokaler. Prosjektet innebærer å rive det eksisterende fylkeshuset fra 1972 og å oppføre LAB sitt vinnende forslag fra pris- og designkonkurransen, kalt «Penrosetrappen», på samme tomt. Kontrakten har en verdi på omkring 737 millioner kroner før moms. 

AF Decom står for rivingen. Første steg i prosessen var å fjerne alt av tekniske installasjoner, isolasjon, gulvbelegg, gardinstenger, vinduer, dører, lettvegger, møbler og alt annet hva et bygg rommer. Inntil 30 mann jobbet fra 3. februar til sommerferien med å tømme bygget. Alt ble sortert og fraktet vekk. 

Da bare betong og armeringsjern gjensto, rykket riveroboter inn og rev de øverste etasjene, som var utenfor Liebherrens rekkevidde. I september inntok Bård Gaaserud og rivemaskinen tomta i Bergen sentrum. 

20.000 tonn betong skal rives, knuses og brukes på nytt. Den gamle betongen skulle egentlig sendes til Nederland, men i stedet er det bestemt at det skal brukes som fyllmasse på LABs prosjekter ved Skiparviken og på Haukeland. 

I midten av november skal rivingen være ferdig, og neste arbeidslag rykker inn på prosjektet. Da skal LABs datterselskap Fundamentering AS (FAS) starte opp med peling nord på tomta.  

Selve byggeprosessen blir også preget av at det er liten plass på tomta. Det første som skal opp, er tårnene som rommer heissjakter, trapper og tekniske installasjoner. Tårnene skal støpes med glideforskaling. Alt det andre blir deretter bygget rundt tårnene. Ifølge planen skal man gjøre ferdig én etasje i uka. 

Til slutt monteres fasaden. Fasaden kommer i ferdige elementer som heises på plass. Hvert element er komplett med isolert vegg, vinduer, solskjerming og spiler. Hvert element heises ned i et spor på naboelementet slik at de låses sammen, mens bunnen hviler på en brakett. 

Prosjektleder Sletten regner med at de skal klare å montere 15 fasadeelementer om dagen når de kommer skikkelig i gang. 

– Elementene heises på plass med kran. De som monterer dem, står inne i bygget. På den måten slipper vi stillas. Vi sparer mye tid og plass, sier Sletten. 

Tomten og kravet til fremdrift har inspirert prosjektledelsen til å tenke nytt på flere måter. Det finnes ikke noe sted til lagring. Det som kommer til byggeplassen på lastebil, må monteres med én gang. Det stiller store krav til logistikken. 

For å sikre effektiv produksjon, har en av LABs medarbeidere utviklet et dataprogram hvor leverandører må booke krantid. Lastebilen må komme i løpet av den halvtimen eller timen som er satt av til leveransen. 

De innvendige arbeidene planlegges i henhold til LAB sin LEAN-standard for involverende planlegging. Dette innebærer at alle aktørene på prosjektet i fellesskap lager en taktplan som brukes i planlegging og styring av arbeidene i hver etasje. Hver aktør har da en avtalt tid for å utføre en jobb i en sone. Når arbeidet er ferdig, blir sonen ryddet, kontrollert og overlevert til neste aktør. 

På fylkeshuset blir arbeidene utført i rekkefølge fra øverste etasje og nedover. Ved å planlegge på denne måten, oppnår man en stor fordel ved bygging av 16 like kontoretasjer. De tekniske arbeidene følger en plan for systematisk ferdigstillelse, slik at testing og igangkjøring av systemer starter så raskt hver etasje er ferdigstilt. 

LABs datterselskap Åsane Byggmesterforretning opererer etter LEAN-prinsippet på prosjektet BUS2 på Haukeland, og Thor Stian Sletten er imponert over metoden. 

– Jeg har aldri sett et så rent bygg, sier han. 

Det nye fylkeshuset skal romme publikumsfunksjoner og arbeidsplasser til rundt 600 ansatte i nye Vestland fylkeskommune. I tillegg kommer utleie av omkring 600 kontorarbeidsplasser og noen mindre, kommersielle arealer. Totalt vil bygget bli på cirka 26.000 kvadratmeter fordelt på to tårn på 11 og 13 etasjer over gatenivå samt to kjelleretasjer. 

De to tårnene knyttes sammen av et lavere bygg som blant annet rommer fylkestingssalen og «Penrosetrappen». Store glassflater sørger for innsyn og kontakt mellom publikum og politikere.  

«Trappen er nær fylkestingssalen og er tenkt som en trapp som binder offentligheten sammen med den demokratiske aktiviteten. Trappen er bred og oppfordrer til intern samhandling og korte møter. Den blir og en møteplass mellom publikum og det indre liv, og er synlig gjennom den transparente fasaden», meddelte daværende Hordaland fylkeskommune da vinnerforslaget ble kunngjort 1. april 2019. 

På taket av det lavere bygget mellom tårnene blir det fellesområder og to takhager som får navn etter det sammenslåtte fylkets tidligere navn – Hordaland og Sogn og Fjordane. 

Bygget skal oppfylle miljøstandarden BREEAM Excellent. Blant annet skal det installeres et solcelleanlegg som produserer 100.000 kWh per år. Det nye fylkeshuset skal stå ferdig i slutten av 2022.