Kraftkarene

Arne Sandvold fra Statkraft og Lars Kristian Fadnes fra AF Anlegg har vært prosjektledere for kraftverkene Ringedalen, Storlia og Vesle Kjela. Også kontraktsleder Cato Dovland fra Statkraft og anleggsleder Olav Falkgjerdet har jobbet på alle tre prosjektene. 

– Det at vi har blitt meget godt kjent med hverandre gjennom fem år og tre prosjekter, gir synergier og skaper et godt og effektivt arbeidsklima, sier Arne Sandvold. 

– Når det oppstår ting, som det jo alltid gjør, så løser vi det sammen, legger Lars Kristian Fadnes til. 

Utsikten fra kontorvinduet er mektig. Brakkeriggen knyttet til Vesle Kjela ligger vakkert til ved Vesle Kjelavatn, nærmere 1000 meter over havet på Haukelifjell i Vinje kommune.  

Det kan også være værhardt. Under de verste vinterstormene måtte de knytte tau mellom brakkeriggene. Snøføyken tok all sikt og gjorde det umulig å se de få meterne fra den ene brakkeriggen til den andre. 

Da strømmen forsvant i to dager, måtte alle arbeiderne flyttes på hotell og arbeidet innstilles. 

– Vi har blitt mer påvirket av vinteren enn av koronaen, i hvert fall så langt, sier Lars Kristian Fadnes. 

Arbeidet har likevel gått sin gang ved prosjektet, helt uten fraværsskader. Ved årsskiftet skal kraftverket være ferdig. 

Det nye vannkraftanlegget er bygget i fjell rett sør for Kjelavatn, så å si uten inngrep i naturen. Det eneste synlige sporet i terrenget er åpningen til atkomsttunnelen. 

Kjelavatn er et regulert vann som har vært brukt til kraftproduksjon i mange år. Vesle Kjela skal utnytte et fall på omtrent 50 meter til å produsere fornybar energi der vannet tidligere har rent fritt.  

Kraftverket benytter seg av den eksisterende dammen og eksisterende tunneler. Det nye anlegget omfatter to kilometer nye tunneler og en fjellhall som rommer selve kraftverket. 

Vesle Kjela får en installert effekt på 8,5 MW og en årsproduksjon på 31 GWh. I tillegg vil nedenforliggende kraftverk få 10 GWh i økt årsproduksjon. 

Prosjektlederne omtaler kraftverket som lite, men på nært hold er dimensjonene imponerende nok. Omkring 40 meter under bakken stikker innløpsrøret ut av en seks meter lang betongpropp. Diameteren på røret er over to meter. Her skal det passere 20.000 liter vann hvert eneste sekund når kraftverket er i drift. 

I maskinsalen gjør betonggjengen klar til støp. Det er her turbin og generator skal monteres, og fundamentet må støpes med stor presisjon. 

– Her i kjernen er det et krav at avviket ikke må være større enn pluss/minus 10 millimeter, sier Ingvild Lunde Vinsrygg, byggeleder betong. 

Vinsrygg er en av tre kvinnelige funksjonærer som har jobbet ved anlegget. På det meste var kvinneandelen på anleggskontoret nærmere 40 prosent, noe prosjektleder Fadnes er svært stolt av. Også Ingvild Lunde Vinsrygg skryter av arbeidsplassen. 

– Det er ikke så mange prosjekter hvor man kan stikke på en fjelltur eller en skitur rett fra kontoret når man har tid, sier hun. 

Ved Ringedalen kraftverk ovenfor Tyssedal i Ullensvang kommune er alle spor etter anleggsaktivitet borte. Veien over Ringedalsdammen ender i en tunnelportal i fjellet. 600 meter inne i fjellet ligger kraftverket, som har vært i drift siden 2017. 

Årsaken til at kraftverket ligger så langt inne i fjellet, er at tunnelen som leder vann til turbinene skal kunne stå imot det kolossale vanntrykket. Vanntrykket i kraftverket er 515 meter, eller over 51 bar. Til sammenligning er lufttrykket i et bildekk omkring 2,5 bar. 

Kraftverket har kapasitet til å produsere 23 MW og produserer årlig cirka 60 GWh. Men denne augustdagen går det lite vann i elva, og bare 8 MW hentes ut, konstaterer Arne Sandvold etter å ha kikket på kontrollpanelet.  

Fra kraftverket ledes vannet ut i Ringedalsvatnet, hvor det blir brukt i ny kraftproduksjon i andre kraftverk. Området rundt Ringedalsvatnet er blant de mest utbygde vannkraftområdene i Norge. Her ligger også turistmagneten Trolltunga. 

– Det er fascinerende at med flere tusen turister som kommer her og tar bilder og selfier, så er det ingen som klager over vannkraftutbyggingen, sier Arne Sandvold fra Statkraft. 

Da inntaket til kraftverket ble bygget høyt oppe i fjellsiden, måtte alt av materialer og mannskap flys inn med helikopter. Den største støpen ved inntaksdammen krevde 160 kubikkmeter betong. Det betydde mer enn 500 helikopterturer med betong på én støp, og tre helikoptre var i lufta samtidig gjennom hele dagen. 

– Det er det kuleste minnet fra byggingen, smiler Sandvold. 

Storlia er det tredje kraftverket gjengen fra Statkraft og AF har bygget sammen. Kraftverket utnytter energi fra vannet som tidligere har rent fritt i tunnel til Sysenvatnet i Eidfjord kommune.
 
Det er bygget et nytt inntak i elva Bjoreio. Selve kraftverket er bygget i fjell, og utløpstunnelen ender opp i den eksisterende overføringstunnelen mellom Bjoreio og Sysenvatnet.
 
Et fall på 90 høydemeter sørger for en effekt på 8,5 MW med en årsproduksjon på cirka 40 GWh. Kraftverket skulle vært satt i drift i mai, men anlegget har hatt innkjøringsproblemer. Nå er planen at kraftverket skal begynne å produsere i slutten av august.

Alle de tre kraftverkene er bygget i tilknytning til eksisterende vannkraftanlegg og sørger for ny fornybar energi med få inngrep i naturen. Samtidig stiller prosjektene store krav til entreprenøren. Feilmarginen er liten når man sprenger tunneler nær eksisterende dammer og anlegg.  

– For oss er det viktig å benytte en seriøs og erfaren aktør i forbindelse med sprenging av tunnel og annet høyrisikoarbeid, sier kontraktsleder Cato Dovland i Statkraft. 

– Vi har erfart at AF er proffe. Det er mindre tilbydere i markedet som blant annet ikke har samme systemer rundt HMS, fortsetter Dovland. 

Også Lars Kristian Fadnes fra AF legger vekt på det gode samarbeidet med kunden. 

– Vi har et stort og gjensidig fokus på sikkerhet. Det handler både om kunnskap, kjemi og tillit, sier han.