Oslofolk bygger på bortebane

Kontrasten til hovedstaden er stor. Støren i Trøndelag er et tettsted med én hovedgate og drøyt 2000 innbyggere. Her, på en tomt mellom jernbanelinjen og den mektige lakseelven Gaula, er en gjeng fra AF i gang med et prosjekt til 286 millioner kroner. 

– Vi kaller oss AF Bygg Stor-Oslo, gliser anleggsleder Hallvar Huse. 

Tidligere syntes han det var langt å reise på jobb til Spikkestad. Nå pendler han til Trøndelag og synes det er topp. 

– Jeg var ikke i tvil da jeg ble spurt om å jobbe på dette prosjektet. Her er det masse utfordringer, og dessuten er det en familiebusiness å bygge disse hallene. Min bestefar bygget verkstedhaller for NSB, og nå synes han det er kjempestas å få se tegninger av det vi driver med her, sier Huse. 

Jernbanemessig er Støren et knutepunkt. Her møtes Dovrebanen og Rørosbanen, og stedet ligger sentralt i forhold til Trondheim. Plasseringen er ideell for det store anlegget for vedlikehold av de nye togene som skal trafikkere Trønderbanen. Fysisk byggestart var 7. september. 

– Vi har gravd ut mesteparten av massene, støpt ferdig platen til kulverten og er i ferd med å støpe vegger til kulverten. Vi begynner med å reise hallen i januar, oppsummerer assisterende prosjektleder Peter Frenning siste uka i oktober. 

Den 140 meter lange kulverten skal inneholde kabler, rør og tekniske installasjoner. Kulverten løper i hele byggets lengde og gjør det enkelt å komme til infrastrukturen ved behov for vedlikehold eller reparasjon. 

Tre spor vil føre inn i bygget – to spor til verkstedet og ett til vaskehallen. Det blir også administrasjonsbygg, teknisk bygg og lager. AFs datterselskap HTB AS i Bergen leverer råbygget. Anlegget blir 7500 kvadratmeter stort og skal stå ferdig 2. kvartal 2022. Kontraktssummen er 286 millioner kroner eksklusiv moms. 

AF har tidligere bygget verksteder for Bane NOR Eiendom både i Stavanger og i Drammen. I tillegg har Betonmast Bergen AS bygget togverksted i Bergen. 

Store deler av byggeledelsen fra prosjektet i Drammen er igjen samlet på Støren. I tillegg til Peter Frenning, er prosjektleder Ove Vedvik, produksjonsleder Stig Snoen og anleggsleder Trond Vegard Moen med på laget. 

Nærheten til elven Gaula utgjør en ekstra utfordring for prosjektet. I den nordlige delen av tomta er det kjørt på masse for å heve grunnen og beskytte anlegget mot flom.  Elvebredden skal plastres i 250 meters lengde, og en transformator skal plasseres i andre etasje av hensyn til flomsikkerhet. 

Årsaken til at verkstedet bygges, er at det skal tas i bruk en ny type tog på Trønderbanen. Togene får betegnelsen type 76 og er en videreutvikling av Flirt-togene som er i bruk i andre deler av landet. Forskjellen er at type 76 både kan gå på strøm og på diesel.  

– Togene er lengre enn de gamle og passer ikke i de gamle verkstedene, forklarer Trond Rusten, prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom. 

– Dette er hybridmateriell med dieselgenerator som gjør at togene kan kjøre både der det er kontaktledning og der det ikke er kontaktledning, som på Trønderbanen og Rørosbanen, fortsetter han. 

Verkstedet på Støren utgjør en del av en omfattende satsing på jernbanen i Trøndelag. I løpet av fem år skal det investeres 5,5 milliarder kroner. Dette omfatter blant annet delvis elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, 14 nye tog, nye plattformer og parkeringsplasser for togene. 

Peter Frenning og Hallvar Huse synes det er morsomt å være med på et prosjekt med spesielle leveranser. Blant annet går det kjøreledning med 16.000 volts spenning gjennom hallene. I verkstedhallene skal kjøreledningen være svingbar for at det skal være mulig å utføre arbeid på taket. 

Skinnene inne i verkstedhallene blir montert på søyler oppå en 800 millimeter tykk bunnplate av betong. Søylene sørger for god arbeidshøyde når mekanikerne skal gjøre jobben sin. I tillegg monteres det løftebukker som kan løfte opp 120 meter lange togsett, for eksempel ved utskifting av boggier.  

Takhøyden i verkstedet blir cirka 16 meter. Bare takstolene måler 4,25 meter. Det i seg selv er en utfordring når all transport til byggeplassen skjer via en provisorisk planovergang hvor klaringen til kjøreledningen er 4,6 meter. 

Nærheten til en aktiv toglinje er en av flere utfordringer HMS-leder Martin Frogner må ta hensyn til på anlegget. 

– Det kommer tog jevnlig, og vi må ha en hovedsikkerhetsvakt som vokter planovergangen. Når det gjelder ytre miljø, har vi Gaula rett nedenfor byggeplassen pluss en fredet skog. Det er veldig mye fokus på å holde orden i forhold til utslipp og forsøpling, sier Frogner. 

På byggetomta viser Hallvar Huse vei til en stor grop som er gravd ut der enden av bygget skal ligge. En tilsvarende grop finnes i den andre enden. Dette er kadavergroper, forklarer Hallvar. 

– Om et tog kjører på en elg, kjøres det hit hvor restene spyles vekk med en robot. Levningene ender opp i en kurv, og en kran løfter opp kurven med restene. 

På anleggsområdet har det vært aktivitet knyttet til drift av jernbanen i lang tid. Da AFs folk begynte å grave i grunnen, fant man kreosot, kull og annet farlig avfall. Tonnevis med forurenset masse ble kjørt til AF-eide Rimol miljøpark i Trondheim, hvor massene ble renset. 

– Nå vil de selge oss tilbake grusen, ler Peter Frenning. 

Trond Rusten i Bane NOR Eiendom er godt fornøyd med samarbeidet med AF. 

– Det er en grunn til at vi innbyr AF til å komme med tilbud. De klarer å posisjonere seg og vinne anbud fordi de kommer med gode tilbud løsningsmessig og prismessig. De vinner konkurranser på en fair måte og de vinner fordi de har gode prosjekter, sier Rusten.