Slik blir Sørlandets lengste tunnel tett og trygg

Tunnelinnredning omfatter arbeid som kanskje er lite kjent, men helt sentralt for tunnelens funksjon og sikkerhet.  

– Det er mange arbeidsoperasjoner som må gjøres etter at tunnelen er drevet. Det etterarbeidet er en stor aktivitet som ikke så mange ser noe til, sier Svein Gunnar Sageie, anleggsleder for vann- og frostsikring på E39 Kristiansand vest-Mandal øst. 

Tunnelinnredning handler om alt av arbeid som må utføres i en tunnel fra den er drevet til den kan tas i bruk: montere membraner og etablere frostsikring, sette opp elementer, legge rør, sette ned kummer og støpe fortau. Elektroinstallasjoner kommer i tillegg til dette arbeidet. 

Denne typen arbeid har hittil blitt utført enten av ufaglærte eller av fagarbeidere innen fjell- og bergverksfaget. Fra 2022 blir tunnelinnredning anerkjent som del av vei- og anleggsfaget når disiplinen kommer inn i læreplanen. 

– Det som er skrevet inn i læreplanen om tunnelinnredning, handler om å kunne bygge og vedlikeholde infrastruktur over og under jord etter tegning og beskrivelser. Videre undervises det i montering av ulike typer betongelementer og sikringsmateriell over og under jord, forklarer kompetansesjef Thomas Norland i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA). 

Norland har sittet 15 år som prøvenemnd i vei- og anleggsfaget. Han er også medlem i Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA), som jobber med å utvikle kvaliteten i bygg- og anleggsfagene på videregående nivå. 

Søgnetunnelen på nye E39 blir med sine 4040 meter Sørlandets lengste tunnel. Tunnelens to løp er ferdig drevet, men mye arbeid gjenstår. Flere arbeidslag jobber med innredning denne desemberdagen.  

Den første maskinen som rykker inn i innredningsfasen, er bolteriggen. Den borer hull til boltene som PE-skummet skal festes til. Hullene bores etter et nøye planlagt mønster og er en halv meter dype. Tusenvis av bolter må på plass for å holde på plass PE-skummet. 

Neste arbeidsoperasjon går ut på å montere veggelementer. Dette er prefabrikkerte betongelementer på opp mot sju tonn. Elementene settes ned på fundamenter med en spesiallaget truck. På baksiden av elementene festes en membran for å gjøre konstruksjonen vanntett.  

På forhånd er det boret hull i fjellveggen. Arbeiderne setter limpølser i hullene, visper inn bolter og fester elementene til fjellet med skiver på begge sider. 

Deretter er det «skumgjengen» som tar over. Deres jobb er å montere PE-skum i taket. PE-skummet kommer i form av store matter og skal sørge for at vann ikke drypper ned på veien, men ledes bak veggelementene og ned i tunnelens dreneringsrør. Slik unngår man fukt og isdannelse inne i tunnelen. 

Utenpå PE-skummet legges armering for å sørge for at hvelvet blir selvbærende. Siste arbeidsoperasjon går ut på å legge på tre lag med sprøytebetong for å få en brannsikker tunnel. 

Anders Borlaug jobber som elementmontør i Søgnetunnelen. Han liker godt at han får være i fysisk aktivitet og trekker også fram de gode friordningene. 

– Er dette noe du vil anbefale ungdom å satse på? 

– Ja, absolutt. Med de tidene som er nå, både med tanke på nye tunneler og rehabilitering, så er det jo mye å gjøre med denne typen jobb. 

Svein Gunnar Sageie håper ungdom som er interessert i fysisk arbeid vil vurdere denne delen av anleggsbransjen. Han mener det er flere fordeler å jobbe med innredning kontra driving. 

– Når du driver med innredning, er asfalten på, så det er mye renere og finere i arbeidsområdene. Det er stabil og fin temperatur sommer som vinter, så det er mange fordeler med å være på innredning, sier han. 

Tunnelinnredning skal inngå som del av undervisningen i Vg3 i vei- og anleggsfaget. Den nye læreplanen skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet i juli 2021, men trer i kraft fra 2022. 

– En positiv effekt er at ufaglærte får mulighet til å ta fagbrev i det de jobber med. Det øker statusen og lønna til arbeiderne, påpeker Thomas Norland.