Hopp til hovedinnhold
AF Gruppen

Steinkult

Boligprosjektet «Vannkunsten» som Oslo S Utvikling (OSU) står bak i Bjørvika består av ni hus fra fire til åtte etasjer. Totalt er 14.000 kvadratmeter overflate dekket med skifer. Leveransen til Vannkunsten tilsvarer en årsproduksjon for AF-eide Palmer Gotheim Skiferbrudd i Oppdal. Det er AF Byggfornyelse som er entreprenør for prosjektet der ingen av leilighetene som bygges er like.

Skiferkunst på Vannkunsten

-OSU er svært stolte av Vannkunsten, og skiferkledningen er med på å gi prosjektet en unik identitet og et uttrykk som har satt preg på byrommene i Bispevika. Fasadeuttrykk og materialer er bevisst valgt for å gi et homogent preg, mens variasjonen i arkitekturen oppnås i sammenstillingen av de ni husene, som varierer i volum. Punkthusene står tett på hverandre med vannet mellom, og de små rommene mellom husene gir en serie av stemninger du blir berørt av, sier Øystein Olav Ylvisåker, prosjektdirektør i OSU.

-Arkitektene hentet inspirasjon fra norsk skjærgård, med overgang fra åpent hav til rolig indre farvann - med skjær og holmer, og har tatt hensyn til at Oppdalsskiferen skal komplimentere omgivelsene. Det karakteristiske materialet gjør at prosjektet skiller seg ut og oser av kvalitet, sier Ylvisåker.

-Skiferens robuste kvaliteter og mange bruksmuligheter har gjort materialet populært. Så vidt vi vet er det imidlertid ikke benyttet forskjellige fallende lengder på boligprosjekter tidligere, sier Jon Suleng, daglig leder i AF-eide Palmer Gotheim Skiferbrudd.

-Skiferproduksjon og steinhuggeryrket er fremdeles et håndverk. De kreves spesialkompetanse til å lese og studere steines kvalitet. Det har til nå ikke kunne erstatte deler av produksjonen. Kvartsittskifer som blir brukt på Vannkunsten er en sterk stein og den er grundig testet på Sintef i forhold til styrke og belastning. Resultatene viste at steinen er langt over kravene som stilles til denne type stein, sier Jon.

Skiferens vei fra steinbruddet

Fase 1: Stuff

Råvarene tas ut på stuffen. Det skytes med svart krutt for å få ut så store blokker som mulig. Her gjennomføres første kvalitetskontroll. Skiferen er ca. 750 millioner år gammel og har til tider vært påvirket av store krefter som kan føre til sprekkdannelser.

 

Fase 2: Hoggehallen

Steinen kjøres inn i «hoggehallen» hvor den spaltes opp for hånd. Siden det er naturstein er det ikke mulig å bestemme hvilke tykkelser som skal kløyves (bryte av/dele bergarten). Skifer, som er en lagdelt, sedimentær bergart har en god kløv i lagdelingen, men kan være vanskeligere den andre veien. De kløvene som går an å åpne brukes. Det har gjennom tidene vært prøvd å løse dette maskinelt, men det er utfordrende å automatisere dette fordi en kyndig og erfaren operatør må «lese» steinen. Selv om steinen ser hel og fin ut kan det være nærmest usynlige sprekker. Derfor gjennomføres det en kvalitetskontroll.

 

Fase 3: Saghallen

Når steinene er kløvet går turen videre til saghallen. Vanligvis leveres steinen fra Palmer Gotheim med hugget kant, men i Bjørvika ønskes det strammere sagete linjer. Først strimles steinen i gitte bredder. Videre endekuttes steinen. I Bjørvika levers det fallende lengder mellom 70 og 150 cm.

 

Fase 4: Hullemaskin

Siste produksjonsledd før pakking er hullemaskinen. Det skal borres fire hull i hver stein.

 

Fase 5: Last på bil

Skiferen lastet meget forsiktig på bil og sender de til Oslo.