Hopp til hovedinnhold
Anlegg

Samhandling ga stor klimagevinst

Planlegger motorvei

– I en CO2-sammeheng er brukonstruksjoner klimaverstinger, sier Erik Frogner, avdelingsdirektør i AF Anlegg. 

Nye Veier bygger ny E6 fra Kolomoen til Otta i Innlandet. AF Anlegg inngikk i slutten av mars 2020 kontrakt om samhandlingsfasen for strekningen Roterud-Storhove i Gjøvik og Lillehammer kommune. Prosjektet omfatter bygging av 23 kilometer firefelts motorvei med en tunnel på 4,2 km og bru over Lågen. Kontraktsverdien for hele prosjektet er på cirka 4 milliarder kroner.  

Nye Veier, Norconsult og AF har gjennom samhandlingsfasen utviklet og utarbeidet forslag til reguleringsplan for prosjektet. En slik integrert samhandlingsfase gir mulighet for å optimalisere, forenkle og forbedre løsninger ved å samle kompetansen hos entreprenør, byggherre og rådgiver før byggingen starter. Etter samhandlingsfasen er målet å inngå endelig kontrakt også for byggefasen. 

– Gjennom den integrerte samhandlingsfasen er det utviklet løsninger som åpenbart sparer både CO2-utslipp og kroner og øre. Ved å ta i bruk slike grep ved kryssing av Lågen har vi utviklet en vesentlig mindre brukonstruksjon, forklarer Erik Frogner. 

Miljøgevinst

Den nye motorveien skal krysse Lågen omtrent der elva renner ut i Mjøsa. Dette er et naturreservat som er viktig som raste- og beiteområde for mange fuglearter. 

Brua som lå inne i den opprinnelige kommunedelplanen er en 960 meter lang fritt frambygg-konstruksjon. Bygging av brua ville krevd omfattende fundamentering til fjell med store inngrep i anleggsfasen. Klimagassavtrykket knyttet til byggingen er beregnet til 32.000 tonn CO2-ekvivalenter (CO2-e). 

Samhandlingsgruppa lanserte ei kassebru på cirka 540 meter med en vesentlig enklere fundamentering sammenlignet med det opprinnelige forslaget. Kassebrua skal bygges som en lanseringsbru hvor selve brukroppen bygges i en «fabrikk» på land. Deretter skyves brua ut på søylene i ferdige seksjoner. Denne løsningen gir lite aktivitet ute i selve naturreservatet. Utslippet knyttet til byggingen av brua er beregnet til 10.000 tonn CO2-e. 

Besparelsen på 20.000 tonn CO2-e tilsvarer all årlig byggeaktivitet som foregår i regi av Lillehammer kommune (2019-tall). I et krevende naturreservatområde har dette også vært en god løsning for å ta vare på fugl, fisk og naturmangfold i området. 

Byggherre Nye Veier har som strategi at selskapet skal ta en lederrolle innen miljø og klima innenfor samferdselssektoren. Det forteller prosjektsjef Kåre Nordsjø. 

– Nye Veier forholder seg til at klimakrisen er en av de største utfordringene verden står ovenfor. Det betyr at alle som tar avgjørelser som fører til økt utslipp av CO2, har et ansvar for å redusere disse utslippene så mye som mulig, uttaler Kåre Nordsjø.  

– Vi har satt oss mål om å redusere utslippene fra henholdsvis utbygging og drift med 50 % og 75 % innen 2030. Men dette er ikke noe Nye Veier kan gjøre alene. Vi er helt avhengig av å knytte til oss virksomheter som har klimagassutslipp som et av sine fokusområder. Sammen kan vi da jobbe med prosjektene fra planlegging, gjennom utbygging og ut i driftsfasen for å jakte kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Dette er svært viktig for Nye Veier, og bidrar til å nå målene i klimastrategien til selskapet. 

Tidlig involvering

Nordsjø opplever at samhandlingsgruppa bestående av Nye Veier, Norconsult og AF har fungert meget godt. I dette prosjektet trekker han spesielt fram løsningen som nå legges til grunn for kryssing av Lågen. 

– Konseptet er skånsomt for reservatet anleggsteknisk ved at hovedproduksjonen av brua foregår utenfor reservatet. Miljøavtrykket er også vesentlig mindre enn brua som lå til grunn i kommunedelplanen, påpeker prosjektsjefen. 

Poenget med en tidliginvolveringskontrakt er at de ulike aktørene i et prosjekt blir enige om hvordan arbeidet skal utføres før spaden settes i jorda. Entreprenør, byggherre og rådgiver tar med seg ulike erfaringer og perspektiver inn i prosjektet.

Samspillsentrepriser er utbredt i bygg- og anleggsbransjen, men Erik Frogner sier dette prosjektet er spesielt. 

– Vi har aldri vært involvert så tidlig. To år før planlagt byggestart kunne vi som entreprenør dele av våre erfaringer og få det inn i planprosessen, sier han.  

Reguleringsarbeidet berører mange interessenter. Det er lagt ned et stort arbeid i å involvere alle som påvirkes av prosessen.  

– På dette prosjektet har vår tiltenkte anleggsleder Morten Holter deltatt på utallige møter med grunneiere langs traseen og forklart hvordan anlegget skal bli. Slik blir bekkekryssingen, her kommer en landbrukskulvert, her ser vi for oss et nydyrkingsareal og så videre. Vi oppfatter at responsen har vært veldig god, sier Frogner. 

Slik kan ny, trafikksikker E6 Roterud-Storhove bli

Politisk behandling

Den nye løsningen for kryssing av Lågen er bare en av flere endringer som har redusert prosjektets klimabelastning. I mars 2022 opererte man med et estimert totalutslipp på 105.700 tonn CO2-e inkludert materialproduksjon. Gjennom samhandlingsprosessen er utslippet redusert med 26 prosent sammenlignet med utgangspunktet, som var 143.000 tonn CO2-e. 

Planforslaget for ny E6 mellom Roterud og Storhove var våren 2022 ute på 2. gangs høring i Lillehammer kommune, med høringsfrist 25. mars. Prosjektet jobber for endelig behandling og et eventuelt vedtak i kommunestyret i løpet av sommeren 2022. 

Og det store målet for en litt utålmodig totalentreprenør er nå at maskinene begynner å svive i løpet av høsten 2022.