Nytt klinikk- og protonbygg Radiumhospitalet

Kjøledistribusjon sikrer livsviktig behandling

Det nye protonterapibygget skal romme det svært avanserte utstyret som kreves for å kunne tilby protonbehandling – en ny type strålebehandling for kreft. Det er tre behandlingsmaskiner, hvorav én er satt av til forskning. For at maskinene skal fungere, må bygg og maskiner kontinuerlig tilføres kjøling. Kvaliteten på materiell, utstyr og arbeidet AF Energi leverer er dermed svært viktig, og kvalitetssikres med tester på lab, fabrikk, og i test- og idriftsettelsesfasen på byggeplass.

En del av laget til AF Energi. Fra venstre: Sigmund Bakke, Kamilla Plaszko, Håkon Houm, Nora Andreassen og Ermin Bektesevic

Energisentral til proton – og klinikkbygg

AF Energi bygger energisentralene som produserer egen kjøling, samt henter varme fra eksisterende bygg og fjernvarme.

Protonsentralen har en samlet kjølekapasitet på 1.13 MW, som utelukkende går til å kjøle ned protonterapi-maskinene og systemene knyttet dem. I tillegg bygger AF Energi også energisentralen til det nye klinikkbygget som har en kjølekapasitet på 3.2 MW. 

Kjølingen som produseres her, leveres ut i de resterende byggene blant annet via dataromkjølere og DX til UPS og IKT-rom, samt til senge – og behandlingsrom via fancoils og kjølebatterier.

Totalt installeres det åtte kjølemaskiner, med ammoniakk som kjølemedium. Og det er plassert åtte tørrkjølere i bygget. På grunn av konsekvensene det kan få dersom anlegget stopper, er systemet designet slik at det alltid er en ekstra maskin i reserve for å sikre kontinuerlig drift.

Håkon Houm, Kamilla Plaszko og Sigmund Bakke i en av energisentralene ved Nytt klinikk- og protonbygg Radiumhospitalet. 

Med ammoniakk som kjølemedium

Fordelen med ammoniakk er at det er et naturlig, effektivt og miljøvennlig kjølemedium (GWP og ODP = 0). Deler av overskuddsvarmen som oppstår i kjøleprosessen gjenvinnes til oppvarming av forbruksvann, før resten føres ut fra det store tørrkjølesystemet på taket. Arbeid med ammoniakk krever også risikovurderinger og sikkerhetstiltak. 

Det krever god planlegging av sluttfasen og grensesnitt for å få maskinene og systemene i drift. I dette prosjektet er det spesielt viktig at alle sikkerhetskomponenter og nødvendige sikkerhetssystemer er ivaretatt.

Sigmund Bakke er prosjektleder og Kamilla Plaszko assisterende prosjektleder. Totalt jobbet sju funksjonærer fra AF Energi på prosjektet som var ferdig i april 2024.

Figuren viser en 3D-modell av energisentralen. Kjølesystemet krever ekstra reserveløsninger på grunn av de store konsekvensene ved nedetid.  

-En stor fordel i dette prosjektet var at vi fikk låst designet i energisentralen tidlig, slik at vi fikk god tid til å planlegge og tilrettelegge for prefab, forteller Sigmund Bakke.

- For kjøledistribusjonen planla vi først 15% prefab men endte opp med 65% prefab. For energisentralene planla vi med 65%, men klarte gjennom godt samarbeid med kunde og rådgiver å øke dette til over 90%, forklarer han.

De største fordelene med prefab er at man flytter mange arbeidstimer fra byggeplass til fabrikk. Det gir sikrere arbeidsforhold og mindre forstyrrelser, som fører til mer effektivt arbeid. Det blir dermed lavere kostnader for byggherren, mindre avfall og sikrere arbeid på byggeplassen.

Kontraktstørrelse

Energisentralene NOK 47 575 449,- eks. mva.
Kjøledistribusjon NOK 38 908 649,- eks. mva.