Overvåker krigshistorie på Vemork

Natt til 28. februar 1943 klarte 11 norske motstandsmenn å snike seg inn i tungtvannskjelleren under hydrogenfabrikken på Vemork i Telemark. Anlegget var under tysk kontroll. Sabotasjeaksjonen hadde som mål å hindre Tyskland i å få tilgang til tungtvannet, som spilte en viktig rolle i utviklingen av en mulig atombombe. 

De 11 sabotørene under ledelse av fenrik Joachim Rønneberg lyktes i å sprenge tungtvannsanlegget og klarte å komme seg unna uten å bli oppdaget av tyskerne. Ingen ble skadet og ingen liv gikk tapt i det som var en av de mest berømte sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig. 

Tungtvannet på Vemork var et biprodukt av hydrogenproduksjonen som foregikk på stedet. Hydrogengass, som var en viktig faktor i produksjon av kunstgjødsel, ble fremstilt gjennom spalting av vann til hydrogen og oksygen. Prosessen krevde store mengder energi, og derfor ble fabrikken bygget i tilknytning til kraftverket som lå der.

Hydrogenfabrikken ble bygget i 1928-1929. Produksjonen ble innstilt i 1971. I 1977 ble anlegget sprengt, og tomta ble dekket av masser. 

40 år senere, i 2017, ble det satt i gang utgravninger på stedet. Etter å ha fjernet jordmasser kom man til et betongdekke. Dette dekket var ikke kjellergulvet – det var kjellertaket. Selve tungtvannskjelleren viste seg å være bevart. 

– Det var litt som å åpne Tutankhamons grav, sier Stig Garberg i konsulentgruppen Sweco.  

Han jobber som prosjektleder for Norsk industriarbeidermuseum. Da det ble besluttet å reise et nytt museumsbygg rundt tungtvannskjelleren, fikk Garberg oppgaven med å lede arbeidet med det nye bygget. Det nye museet åpner for publikum i juni 2022. 

Det nye bygget er integrert i den gamle tungtvannskjelleren. Nye vegger er reist i forlengelsen av gamle og delvis ødelagte vegger. Nye gulvfliser er lagt ved siden av gamle intakte fliser. En halv trapp er bygget i forlengelsen av restene av den gamle trappen. Rundt kjelleren er det reist et klimaskall som skal sikre ruinene. Nybygget etterligner tårnet på den gamle fabrikken. 

I tungtvannskjelleren er det store hull i taket etter søylene som bar byggets øvre etasjer. Da fabrikken ble revet, ble søylene i 1. etasje sprengt til siden slik at de gikk gjennom betongdekket og etasjene over kollapset. Men kjelleren klarte seg. 

Kjelleren er i dag fredet som kulturminne. Rjukan-Notodden industriarv ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 2015. 

En aprildag i 2022 står Filip Johansen på et stillas i tungtvannskjelleren. Han er korrosjonsekspert i Protector, et selskap i AF Gruppen. Sammen med prosjektleder Thomas Hanstveit jobber han med å montere utstyr til overvåkning av armeringen i den gamle betongen til det opprinnelige bygget. Sensorene måler blant annet korrosjonshastighet, fukt og temperatur i betongen. 

– Hensikten er å komme med tidlig varsling før nedbrytningsprosessen tar tak. Dermed kan man sette inn tiltak før det skjer noen skade, forklarer Johansen. 

Selv om installering av betongovervåkning er en vanlig jobb for Protector, er oppdraget på Vemork spesielt. Vanligvis jobber Protector med bruer, kaier og P-hus.  

– Bruer og kaier utsettes for salt og fukt, og det er veldig viktig å følge med på tilstanden til betongen. Det kan få fatale konsekvenser om den svikter, sier prosjektleder Thomas Hanstveit.  

I tungtvannskjelleren er det etablert fem målepunkter. Overvåkningsanlegget er koblet til en skybasert nettløsning. 

– Uten overvåkning ville vi ikke sett noen ting før betongen eventuelt sprekker opp, sier Hanstveit. 

Protector har siden 1983 jobbet med beskyttelse og overvåkning av betongkonstruksjoner. Selskapet holder til i Tranby, men har avdelinger i flere europeiske land og oppdrag over hele verden. 

Referanselisten er omfattende og eksotisk. På den karibiske øya Aruba har Protector jobbet på feriekomplekset Oceania Deluxe Beachfront Condo. Brua til Garden Island like ved Perth i Australia overvåkes av Protector. Hos Audi i Neckarsulm i Tyskland har Protector levert betongbeskyttelse til et 12.000 kvadratmeter stort P-hus. 

Selskapet i Tranby har til og med hatt et prosjekt på verdens lengste veiforbindelse over havet – Hongkong-Zhuhai-Macao-broen. 

– Overvåkningssystemet som brukes kan overvåke mange korrosjonsrelaterte parametere på betongkonstruksjoner, det skalerer godt fra de minste til de største konstruksjoner og kan fjernadministreres via skyen. Det at Protector selv utvikler og produserer systemet gjør at vi kan være fleksible og tilpasse oss kundens behov. Denne kombinasjonen er ganske unik, og er nok den viktigste grunnen til at vi har fått kunder over store deler av verden, sier daglig leder Jan Eri i Protector.  

På Vemork består oppdraget i å overvåke mulig korrosjon i armeringen på den gamle betongen i tungtvannskjelleren, som åpner for publikum sommeren 2022. 

Fra kjelleren kan man gå opp en etasje til fabrikkhallen. Her er det etablert et nytt gulv over det gamle betongdekket. Gjennom glass i gulvet kan man se skinner som er montert i det gamle gulvet. Skinnegående vogner fraktet reservedeler og utstyr til de kolossale elektrolysørene – apparatene som spaltet vann til hydrogen og oksygen. Apparatene sto på 100 meter lange rekker i seks etasjer i det som var verdens største elektrolyseanlegg. 

Det nye museumsbygget som er satt opp rundt tungtvannskjelleren har 11 bæresøyler i stål – én for hver av sabotørene.  

– Det er et komplisert bygg med fire utførelsesentrepriser. Vi gleder oss til å invitere publikum til dette historiske stedet, sier Stig Garberg.