Bygger viktig infrastruktur til gassindustrien

Gassen som hentes opp fra Nordsjøen transporteres via ulike installasjoner til mottakssentraler i Storbritannia og på kontinentet. Mange kilometer rørledning sørger for at gassen kommer fram.

På Kalstø like ved Haugesund kommer gassen fra fire gassledninger i land – Åsgard, Statpipe tørrgass, Statpipe rikgass og Sleipner. Statpipe-rørene ligger i en betongkulvert som nærmer seg slutten på levetiden. Equinor bygger derfor en ny tunnel for rørledningene som kommer fra Nordsjøen.

Tunnelen går under havbunnen. AF Anlegg utfører jobben, som har medført noen interessante utfordringer.

– Den delen av tunnelen som er nærmest åpningen på landsiden, er veldig bratt, forklarer assisterende prosjektleder Ingvild Vinsrygg.

Første del av prosjektet besto i å drive en tilførselstunnel. Denne tunnelen brukes til transport av personell, utstyr og materialer, samt uttransport av sprengstein. Tunnelen brukes ikke etter at prosjektet er avsluttet. Fra enden av denne tunnelen begynte man å drive tunnelen til rørledningene.

For å klare å drive den bratte tunnelen som går østover og opp i friluft, måtte teamet ty til kreative løsninger. En bulldoser med støtputer ble stilt opp på nedsiden av kjøretøy og maskiner for å ta imot dersom de skulle begynne å skli. Man benyttet en mindre tunnelrigg, og lastebilene hadde drift på seks hjul. Bremser og oljenivå på motorene ble kontrollert nøye.

– Når motorene tilter så mye, er det en risiko for at de ikke får skikkelig smøring, sier anleggsleder Olav Falkgjerdet.

28. november 2022 kunne teamet markere gjennomslag på den østlige delen av tunnelen. I februar 2023 var tunnelen ferdig drevet og sikret. Grunnarbeider og betongarbeider var godt i gang.

Den ferdige tunnelen skal være fylt av vann. Tunnelen blir delvis fylt før den siste salven mot sjøen skytes. Deretter trekkes gassrørene gjennom tunnelen med kraftige vinsjer som settes opp på land ved tunnelåpningen. Gassrørene kommer i seksjoner som fraktes til stedet på skip og sveises sammen før de trekkes gjennom tunnelen.

Ved tunnelåpningen en tidlig morgen i februar var det mulig å høre tunnelen. Vind, vann og maskineri skaper en egen tone som forsterkes mellom fjellveggene.

Inne i tunnelen foregikk arbeider med støping av midtdeler for å separere de to rørene under inntrekking. Denne prosessen starter med at fjellet renskes. Deretter bores fjellbolter for å sikre betongkonstruksjonen. Forskaling og armering etableres, og til slutt støpes midtdeleren i to omganger – først fundamentet og deretter selve midtdeleren.

Ved enden av tunnelen er vi 60 meter under havoverflaten. Rundt fire meter fjell skiller oss fra Nordsjøen. Ut fra fjellveggen som skal sprenges vekk, den såkalte stuffen, stikker en rekke rør med ventiler på. Rørene går tvers gjennom berget og ut i havet på den andre siden.

Selv om tunnelen skal fylles med vann og ingen skal ferdes i den, er den minst like godt sikret mot nedfall som en veitunnel. Fjellsikring og sprøytebetong sikrer konstruksjonen og hindrer at steiner skal falle ned på rørledningene.

– Dette har vært et veldig interessant prosjekt både på grunn av den bratte delen av tunnelen, svakheter i fjellet og på grunn av utslagssalven i sjø. Dette er en viktig suksessfaktor i prosjektet. Ting har fungert bra og fremdriften har vært god, sier Olav Falkgjerdet.

– Det er mange flinke folk på prosjektet, skyter Ingvild Vinsrygg inn.

Kontraktssummen på prosjektet er rundt MNOK 310 ekskl MVA. Prosjektet ventes å være ferdig i løpet av 2024.