Toppkarakter til kommunegården

23. mars ble Sandvikas nyrehabiliterte storstue åpnet med stor fest, taler og overlevering av BREEAM-sertifikatet – selve beviset på at kommunegården tilhører eliten av bærekraftige bygg i Norge.  

Kommunegården er 37.000 kvadratmeter stor og er arbeidsplassen til 1300 av Bærum kommunes medarbeidere. Bygget er totalrehabilitert av Strøm Gundersen på oppdrag for Bærum Kommunale Pensjonskasse.  

Før rehabiliteringen startet, ble mesteparten av det gamle bygget fra 1990 revet. Alt som sto igjen, var søyler, sjakter og etasjeskiller. Gjenoppbyggingen kostet nærmere en milliard kroner og fulgte en nøye utarbeidet plan for at bygget skulle bli så klimavennlig som mulig. Resultatet var BREEAM-NOR sertifiseringen Outstanding, som er høyeste nivå.  

– Vi var helt trygge på at vi skulle klare Outstanding. Spenningen lå i hvor høy prosent vi skulle oppnå. Vi var ikke sikre på at vi skulle bikke 90 prosent, sier Ine Hereng, som er miljøansvarlig hos Strøm Gundersen. 

Kommunegården oppnådde 90,9 prosent og ble dermed det andre rehabiliteringsprosjektet med klasse Outstanding i hele BREEAM-NOR sin historie, men med den høyeste poengsummen. Kommunegården er også det første Outstanding-prosjektet i AF Gruppens historie. Betonmast-prosjektet Spor X i Drammen har en pågående sertifisering og sikter mot Outstanding. 

BREEAM-NOR er et system for miljøsertifisering av bygg. Sertifikatene utstedes i fem nivåer hvor Outstanding er det høyeste. Kravene i BREEAM-NOR er delt inn i flere emner fordelt på ti kategorier. Hvert emne tar for seg en byggrelatert miljøpåvirkning eller en brukerrelatert faktor, og kan gi et gitt antall poeng. Jo høyere byggets ytelse er, jo flere poeng tildeles. For å oppnå nivået Outstanding stilles det meget høye krav til blant annet energibruk, vannforbruk, transport, materialer og avfallsløsninger. 

– Å oppnå Outstanding krever virkelig en stor innsats fra alle involverte parter, helt fra tidlig fase til overlevering. Det handler om å gå «all in» på alle temaene i BREEAM, så dette er utrolig imponerende, skryter Anastasia Wraa, miljøsjef i AF Gruppen.  

Kommunegården har blant annet fått solcellepaneler, sedumtak, sykkelparkering med ladebokser og fuglekasser. De fleste møblene er brukt tidligere. Mye omtanke er lagt ned i brukervennlighet og universell utforming. 

– Vi har oppnådd en klimagassreduksjon på 59 prosent sammenlignet med et referansebygg. Det betyr at utslippene på dette prosjektet er 59 prosent lavere enn om man skulle satt opp et nytt bygg etter ordinære byggtekniske standarder, sier Ine Hereng. 

Beate Aasen i Insenti har vært prosjektleder for byggherre Bærum kommunale pensjonskasse. For å lykkes med prosjektets ambisiøse klimamålsetninger mener Aasen det var avgjørende at krav om Outstanding ble besluttet tidlig. I forprosjektet ble det utarbeidet en preanalyse som viste at det var mulig å oppnå de kvalitetene som ble lagt til grunn for Outstanding. 

– Videre fulgte vi opp i hvert eneste byggherremøte status i forhold til BREEAM, det var egne BREEAM-møter jevnlig og utfordringer ble tidlig avdekket og fulgt opp. Totalentreprenøren gjorde en god jobb i oppfølging av alle kravene overfor både prosjekterende og utførende. Jeg tror også det var viktig å ha avsatt kvalifiserte ressurser hos totalentreprenøren som fulgte opp prosessene tett. For byggherren var det en trygghet å ha med eget byggherreombud BREEAM som fulgte opp arbeidet og dokumentasjonen og kunne bistå Strøm Gundersen ved behov, forteller Aasen. 

Å beholde byggets bæresystem er i seg selv et viktig klimatiltak fordi det sparer store mengder betong som ellers ville gått med til støping av nye sjakter, søyler og etasjeskiller. Samtidig gjorde det rehabiliteringsjobben mer utfordrende på grunn av lav høyde mellom etasjene, forklarer prosjektleder Rune Nordås i Strøm Gundersen. 

– Betonghøyden, altså høyden fra gulv til tak, er 295 centimeter. Det gir liten plass til tekniske føringer som vann, ventilasjon og kabler. Høyden burde helst vært mellom 340 og 350 centimeter, sier Nordås. 

Han har funnet en plass i kantina, hvor det var fullt av folk som hygget seg med kaffe og boller på åpningsdagen. Nordås peker på en dyse i taket. 

– Vi installerte vanntåkeanlegg i stedet for vanlig sprinkleranlegg fordi det bygger mindre i høyden. Samtidig er det svært effektivt. 

Kommunegården er ikke bare blitt et klimavennlig bygg. Det er også et godt sted å oppholde seg. På veggene er det montert mikroperforert eikefiner for å dempe lyden. Resultatet er et behagelig lydbilde, selv i de tre store atriene som fungerer som innendørs bygulv og møteplasser. Grønne planter i fellesområdene gir et frodig inntrykk og bidrar til god luftkvalitet.  

Utenfor hovedinngangen peker Ine Hereng på en fuglekasse som er montert høyt oppe på veggen. 

– Tårnsvalene har sine egne kasser med hull i bunnen. Fuglene stuper gjennom hullet når de forlater fuglekassen, forklarer Hereng. 

Andre kasser er forbeholdt andre fuglearter og flaggermus. Insektene har fått egne hoteller. Dette skal legge til rette for økt fugleliv i området. Det er dessuten utarbeidet en egen vedlikeholdsplan for alle fuglekassene.  

– Noen skal rengjøres hvert år, mens andre fugler liker å bygge rede på det som ligger igjen fra året før, sier Rune Nordås. 

Den «nye» kommunegården er tegnet av Pilot Arkitekter. Bygget er på fire etasjer med kontorlokaler pluss teknisk rom på tak og to underetasjer. Beate Aasen i Insenti synes den nyrehabiliterte kommunegården er blitt et fantastisk flott bygg. 

– Alle de overordnede målene i prosjektet fra byggherre og leietaker ble nådd; BREEAM Outstanding, 1300 arbeidsplasser, fleksible løsninger, energiklasse A og ferdig til avtalt sluttfrist 20.12.22. Det står respekt av at Strøm Gundersen klarte å holde sluttfristen tross pandemi, krig i Europa og flere konkurser blant underentreprenører. Samarbeidet med Strøm Gundersen og leietaker Bærum Kommune har vært bra, der alle parter har hatt fokus på målene, uttaler Aasen, og legger til at bygget ser ut til å fungere meget bra. 

– Tilbakemeldingene fra bruker er at de er svært fornøyde og at det meste fungerer bra. Bruker har vært svært deltakende i både beslutningsprosessen og prosjekteringen for øvrig, og de har hatt klare krav til løsninger, funksjon og materialer som nå synes å fungere bra i bruk.