Vil gjenbruke TV 2s gamle lokaler

TV 2 holdt til på Nøstet i Bergen fra starten av 1990-tallet og frem til Media City Bergen sto klart i 2017. Nå skal bygget demonteres for å gi plass til et nytt leilighetsbygg som bygges av OBOS, EGD og LAB Entreprenør.

Tiden da rivemasser ble kjørt på deponi er over. Materialene og innredningen i det gamle bygget utgjør en ressurs med stor restverdi.

Målet for riveprosessen på dette prosjektet er at hele 70 prosent av det gamle bygget skal gjenbrukes eller ombrukes. Kravene til klima- og miljøtiltak i byggeprosjekter øker stadig. AF-selskapet LAB Entreprenør har valgt å gå inn i flere ombruksprosjekter i Bergen for å bygge kompetanse og erfaring. 

– Det er mange i LAB som brenner for dette her og som har veldig lyst til å få det til, så det er et veldig kjekt team å jobbe med, sier Kjetil Eide, anleggsleder i LAB Entreprenør.

Eide viser rundt i bygget og peker på materialer som fint kan brukes på nytt. Blant annet dreier det seg om store mengder teglstein og trelast som utgjør byggets bærende konstruksjon. Men også ting som datarack, gipskuler, ventilasjonsanlegg, heiser, dører og teppefliser er attraktive på bruktmarkedet.

– Disse teppeflisene er veldig populære og lettomsettelige. En aktør har hentet 440 stykker og de har egentlig sagt at de vil ha alle, sier Kjetil Eide.

Bygningsdeler er gjort tilgjengelig for publikum i samarbeid med Sirken, en aktør som tilrettelegger for enkel ombruk i bygg- og anleggsbransjen. Brukbart inventar fra det tidligere TV-huset kan kjøpes i Sirkens nettbutikk.

I tillegg er hele bygget 3D-skannet og lagt på nett. Slik kan potensielle kunder navigere seg rundt i bygget via telefonen for å se om det er noe de kan gjenbruke eller ombruke.

Gulvbordene i det gamle bygget er gjenstand for et forskningsprosjekt hvor LAB Entreprenør samarbeider med Sintef. Målet er å finne ut om eldre gulvbord kan brukes som utvendig vestlandskledning. Sintef tar seg av nødvendig produkttesting med hensyn til brann, bestandighet og andre krav.

– Forhåpentligvis består trekledningen alle kravene i produkttestingen. Da vil dette brukes som trekledning på det nye boligprosjektet. Vi har troen på dette trevirket, som i dag er omtrent 120 år gammelt. Vi teller blant annet 40 årringer i trevirket, som betyr at dette er trevirke som har fått vokse i lang tid, forklarer Eide.

Platene som i dag utgjør byggets kledning er aktuelt å gjenbruke på andre bygg. Sintef ønsker også her å være med på å produktteste og verifisere at dette materialet kan brukes på nytt. Andre bygningsdeler planlegges solgt til eksterne kjøpere.

– Logistikkprosessen for å få demontert og fraktet bort de ulike bygningsdelene er noe vi ikke har vært borti i så stor skala før. Dette krever en del planlegging og det er mange aktører involvert. HMS er som alltid er førsteprioritet i planleggingen, sier Kjetil Eide.

Bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen kalles ofte «40-prosentsbransjen» fordi den på verdensbasis står for 40 prosent av CO2-utslippene, 40 prosent av materialforbruket og 40 prosent av avfallet i verden. Å jobbe for bedre utnyttelse av ressursene kan ha stor betydning for klimaet.

– Vi ønsker å øke bevisstheten på ombruk både innad i bedriften og hos byggherrene, sier Stine Borsholm Andersen.

Hun er prosjektingeniør i LAB Entreprenør og brenner for gjenbruk og ombruk. I 2022 skrev hun masteroppgave om sirkulærøkonomi i byggebransjen, og like etterpå kom hun til LAB der hun drar nytte av studiene ved NTNUs Entreprenørskole. Andersen og hennes LAB-kolleger har, sammen med byggherrer og arkitekt, foretatt en grundig kartlegging av materialer i det gamle TV 2-huset.

– Det er en stor bygning på 9500 kvadratmeter som skal rives. Men det inneholder mye flotte materialer som det vil være absurd å kaste, sier hun.

Stine Borsholm Andersen, som dette året tar ett års økonomistudium for å bygge på sin mastergrad, konstaterer at sirkulærøkonomi i byggenæringen fortsatt er i en startfase, og at det er mange utfordringer. Det er svake insentiver til å velge materialer som egner seg for reparasjon, demontering og ombruk. Det er billigere å kjøpe nytt.

– Dersom man skal bruke en dør om igjen, må den først demonteres forsiktig, fraktes til et lager for oppbevaring og deretter transporteres tilbake til byggeplassen. Alt dette er en prosess som kan bli svært mye dyrere enn en ny dør. Det er derfor viktig at man har en god plan for de materialene som skal demonteres, sier hun.

Kjetil Eide synes det er spennende å være med på et prosjekt med et tydelig fokus på ombruk.

– Jeg kommer jo fra tradisjonell byggevirksomhet der vi starter fra byggegrop og bygger oppover. Nå er det omvendt, og vi driver og forsker på hvordan vi skal gjenbruke og ombruke best mulig. Det har jo faktisk en miljøeffekt, det vi driver på med.