Ombrukte masser på ny idrettsbane

Massene som benyttes som underlag for den nye kunstgressbanen har nemlig vært brukt tidligere. Men i stedet for at massene er kjørt på deponi, er de renset ved Nes Miljøpark og brukt på nytt. Dette gir flere fordeler.

For det første unngår man å bruke jomfruelige masser. Grus er en begrenset ressurs, og ved å rense grusen og bruke den på nytt unngår man nye naturinngrep.

For det andre har massene fra Nes Miljøpark egenskaper som gjør dem spesielt godt egnet som underlag for en kunstgressbane.

På Fedrelandet koordinerer Inger Lund utkjøring og fordelingen av massene på den kommende kunstgressbanen. Lund er anleggsleder hos entreprenøren Kjeldaas.

Med lasermåler styres skjæret på anleggsmaskinene med millimeterpresisjon slik at banen får den helningen den skal ha. Det er essensielt å sikre god drenering av vann.  

– Massene fra Nes egner seg svært godt som underlag for å skape et stabilt og drenerende underlag under matten, sier Inger Lund.  

Kjeldaas har lang erfaring med å bygge kunstgressbaner. Det viktigste med underlaget er at bærelaget er stabilt og drenerer godt.

– Vi har forsket på sammensetningen av stein i samarbeid med Nes Miljøpark og testet permeabiliteten (vanngjennomtrengningen) og fastheten. Vi fant da en perfekt blanding av 6-63 mm med 1-8 mm på toppen for å få den vanngjennomtrengningen som kreves, forklarer Lund.

Hvis ikke de dype massene er stabile, vil kunstgressbanen over tid få nedsenkninger som samler vann og gjør banen vanskeligere å spille på. Det helt spesielle med de vaskete massene fra Nes er at 0-stoffet, støvet, er vasket vekk slik at underlaget drenerer ekstra godt.

I tillegg fører det til at underlaget kan bli passe hardt slik at kunstgresset blir komfortabelt å spille på. Men det kreves likevel rikelig med erfaring for å sikre korrekt utlegging og komprimering.  

Bjørn Aas i ingeniørrådgivningsselskapet COWI ledet NTNU-prosjektet «Kunstgress 2021» der de skrev en rapport om fremtidens kunstgressbaner. Han gir Kjeldaas anerkjennelse for måten de bygger kunstgressbaner på.

– Kjeldaas på Østlandet og Brende AS i Midt-Norge er eksempler på entreprenører som kan dette, mener han.  

– Den vanligste feilen som gjøres ved bygging av kunstgressbaner er at det komprimeres for hardt, sier Aas.

For det hjelper ikke med de beste massene, om massene pakkes så hardt sammen at det blir lite rom for vannet å renne gjennom.

– Da får du en betongplate under kunstgressdekket, forklarer Bjørn, og fortsetter:

– Har du komprimert for hardt, vil ikke vannet dreneres vekk og du kan få store bobler under dekket som bølger av gårde ved mye regn. Det handler utelukkende om drenering, presiserer han.   

– Vi ser en tendens til økte nedbørsmengder, og det er behov for å skjerpe kravene til dreneringskapasitet for underlaget under et kunstgressdekke. Det er også et spørsmål om tradisjonelle dempematter med horisontale slisser for drenering ut mot banens sidekant har nok kapasitet med dagens nedbørsmengder.

Når det regner mye over en fotballbane med en bredde på 65 meter, er det mange liter vann som skal dreneres vekk hvert eneste minutt. Det er derfor essensielt å sikre god permeabilitet.

I juni ferdigstilles arbeidet med den nye banen på Fedrelandet idrettspark. Tusenvis av barn og unge vil etter hvert få glede av banen med underlag fra Nes Miljøpark.

– Når avfall blir ressurs og disse massene, til enkelte formål, viser seg å være bedre enn ordinære masser viser vi at sirkularitet i bygg og anleggsbransjen er fullt mulig, sier daglig leder ved Nes Miljøpark, Trond Espen Giæver.

– Men dette prosjektet viser at rensete masser er bedre enn å ta ut jomfruelige masser til enkelte formål. Som en bonus til bedre kvalitet har man også unnlatt å kjøre masser til deponi, og man har unngått uttak av nye masser, avslutter Trond Espen Giæver.