Urban sprenging

Tunnelen skal gå mellom Ulven og Tåsen og blir 6,6 kilometer lang. Her skal det verken være bilvei, t-bane eller vannrør, men strømkabler. De to jordkabelforbindelsene som i dag går mellom Sogn og Ulven er fra 1950- og 1960-tallet og må erstattes for å sikre en trygg strømforsyning i og rundt Oslo. 

AF Anlegg bygger tunnelen for Statnett. Tunnelen drives både fra Tåsen-siden og fra Ulven-siden. I midten av mai foregikk sprengningsarbeidet langt under bakken. Men i starten kunne arbeidet være krevende, forteller Arnt Helge Åbø, anleggsleder for tunnel. Anleggsområdene ligger kloss inntil boliger og infrastruktur.  

– På Ulven er tunnelåpningen rett ved Statnetts trafoanlegg, som er viktig for strømforsyningen på Østlandet. I starten måtte vi sprenge i retning av trafoanlegget som var i drift. Her på Sogn er det 50 meter fra tunnelåpningen til soveskuret for barnehagen, forklarer Åbø. 

I et så sentralt område er det mange som potensielt berøres av anleggsarbeidene. Mye arbeid er lagt ned i å informere naboer og andre berørte, og i april 2024 arrangerte Statnett åpen dag for naboer. 

– Vi møtte mange som er positive til prosjektet, og folk blir imponert når de får se på det vi jobber med, sier HMS/KS-leder Kari Bjørnebøle Hass. 

Ett av riggområdene ligger på Rektorhaugen, ikke langt fra Ullevål stadion. Etter en kjøretur ned tilkomsttunnelen kommer man til en fjellhall som utgjør et slags underjordisk kryss. Herfra går tunnelen i to retninger – østover mot Ulven og vestover mot Sogn. 

I mai var det kakefeiring da 2000 meter ble passert. Prosjektleder Erling Kleiven konstaterer at arbeidene går som de skal. Sjefen er på fornavn med alle han treffer i tunnelen. 

– Vi har en flat struktur i prosjektet. Folk jobber godt sammen. Vi har veldig mange flinke fagarbeidere som kommer med innspill og har påvirkning på prosjektet. Vi har også en veldig god dialog med byggherre Statnett, sier Kleiven. 

Under bakken jobbes det disiplinert. Idet en maskin forlater stuffen, rykker neste maskin inn. Alle kjenner sin oppgave, og arbeidet utføres i en fast rytme. 

Først bores 21 meter lange hull i berget i en vifteform. Sementmasse pumpes inn i borehullene under høyt trykk. Massen trenger inn i sprekker og porer. Slik dannes en skjerm som i prinsippet er vanntett og som stabiliserer berget. 

Deretter er det boring, lading og sprenging. For hver salve blir tunnelen 4,6 meter lengre. 
Etter sprengingen står fjellrensk og utlasting for tur. Deretter tettes berget med injeksjon om det er behov for det. Til slutt sikres tunnelen med bolter og sprøytebetong. En stor del av prosjektets suksess avhenger av at tunnelen blir tett. 

– Det er krevende å skyte i tettbygde strøk, men både sprenging og tetting går veldig bra, sier Arnt Helge Åbø. 

Kravet til vanntetting beskrives i maksimal tillatt vanninntrenging per 100 meter per minutt. For deler av kabeltunnelen er kravet 2 liter per 100 meter per minutt. 

– Det er ekstreme krav, men det er for å sikre grunnvannet. Om grunnvann lekker inn i tunnelen, kan det oppstå setningsskader på bygg og infrastruktur, forklarer Åbø. 

Alle eiendommer som kan være berørt er fotografert på forhånd, og det er etablert rystelsesmålere langs hele tunneltraseen. Støy og luftkvalitet overvåkes nøye. 

Det stilles strenge krav til renhold på anleggsområdene. Naboene skal slippe å få støvplager på grunn av arbeidene. Et eget spyleanlegg skyller undersiden av lastebilene før de slipper ut på offentlig vei, og anleggsområdene kostes og vaskes to ganger om dagen. 

– Her på Rektorhaugen har vi en barnehage som nærmeste nabo. På Ulven vil vi ikke risikere at støv skal skade transformatorstasjonen som ligger rett ved vårt anleggsområde, forklarer HMS/KS-leder Kari Bjørnebøle Hass. 

Mye vann går med for å kjøle ned boreriggene. Et avansert renseanlegg sørger for å rense tunnelvannet før det brukes på nytt. 

– Utslippskravet til krom er strengere enn kravet som stilles til flaskevann, sier Erik Sandberg, ingeniør med ansvar for ytre miljø. 

Han peker rundt i renseanlegget mens han forklarer om flokkulanter, pH-justering og sandfilter. En flunkende ny ionebytter skal fjerne vannløselig seksverdig krom. Så mye som mulig av det rensede vannet brukes om igjen på prosjektet. 

– Det er en økonomisk god løsning, og så sparer vi det kommunale avløpsanlegget. 

– Det som slippes ut er godt renset? 

– Vannet ut herfra og ut fra Ulven er veldig bra renset, forsikrer Sandberg. 

Kabeltunnelen er viktig for å ivareta forsyningssikkerheten for elektrisitet i Oslo og Bærum. Dagens 300 kV-kabler ligger i grøft og er i dårlig forfatning. Ved å etablere nye kabler i tunnel vil man for det første oppnå en mer stabil strømforsyning. Dessuten er det enkelt å komme til om det skulle oppstå feil eller behov for vedlikehold på anlegget. Tunnelen er så stor at man kan kjøre lastebil gjennom den. 

Prosjektet varer frem til 2029. Kontraktsbeløpet er 1,8 milliarder kroner eksklusiv MVA.