Kunsten å dele innovasjon

– Vi sier vi er den mest nysgjerrige entreprenøren. Får vi mange gode ideer fra ulike deler av virksomheten? 

– Absolutt! Det kommer stadig inn nye ideer, og folk i AF er generelt veldig interessert i å dele erfaringer og særlig suksesshistorier. Denne tydelige kulturen for innovasjon og deling er et stort konkurransefortrinn for et konsern som favner så mange selskaper og enheter.  

Leder for innovasjon, Øyvind Kjøllesdal, er en del av gjengen på 11 som utgjør Innovasjon & Digital (I&D) i konsernet. I innovasjonshuben på hovedkontoret, bobler det av aktivitet i avdelingens mange armer. Både utforskning av nye forretningsmuligheter, digital utvikling og forbedring av eksisterende virksomhet er en del av innovasjonssatsingen. Med 6000 medarbeidere i AF, kan det virke krevende å fange opp alle de gode ideene og ikke minst dele verktøy og beste praksis slik at hele konsernet kan dra nytte av forbedringene.  

– Hvordan er innovasjonsarbeidet organisert?

– Vi har en overordnet visjon og strukturell tilnærming til oppgavene vi skal løse, men innovasjon skjer også i dynamiske og ustrukturerte former mellom prosjekter og forretningsenheter, sier Øyvind og legger til at det er viktig.

Han forteller om mange innovative kollegaer ute i de ulike enhetene som er spesielt nysgjerrige og vil forandre bransjen. I&D blir kontaktet direkte, men får også forslag gjennom idéboksen hvor ansatte oppfordres til å spille inn utfordringer eller løsningsforslag som vil forbedre arbeidshverdagen og måten vi gjennomfører prosjekter på.     

– Et veldig viktig område for oss i I&D er å skape arenaer og nettverk på tvers av prosjekter og selskaper og dele erfaringer og tanker om produktforbedringer, forteller Øyvind.  

Innovasjon & Digital jobber kontinuerlig med digitalisering, bedre utnyttelse av data og er stadig på utkikk etter nye forretningsmuligheter for selskapet.

– Nevn noen viktige produkter som vi har utviklet i eget hus i siste strategiperiode.

Øyvind trekker frem Endringer.no, et produkt som samler og standardiserer endringshåndtering på én plattform og er tilgjengelig for alle parter i et prosjekt. Produktet er utviklet av I&D i tett samarbeid med prosjektene og har blitt en helhetlig løsning for hele bransjen.

– Alt startet med en idé fra AF Byggfornyelse, hvor de så potensialet i at bedre håndtering av endringer kunne spare prosjektene for flere millioner kroner. Løsningen brukes nå av et titalls prosjekter i AF-familien innen bygg, anlegg og energi, og vi har samtidig åpnet døren for eksterne kunder. Entreprenøren POB er den første eksterne kunden på kundelisten, og prosjekter hos andre kunder er under oppstart, forteller Kjøllesdal.  

Endringer.no blir stadig videreutviklet. Sommeren 2024 fikk sommerstudenter i I&D i oppgave å utforske hvordan språkmodeller kunne anvendes for å forenkle og forbedre endringshåndteringen ytterligere. Resultatet ble en chatbot som hjelper med å verifisere grunnlaget for varsler og krav. Chatboten kan også avdekke eventuelle motstridigheter i tilbud- og kontraktsdokumentasjon og besvare spørsmål relatert til kontraktsdokumenter. Løsningen reduserer tid på å søke gjennom dokumenter, samtidig som den hever kvaliteten på informasjonen som hentes frem.

HMS-avdelingen står bak ideen til CLARA, et annet produkt I&D har utviklet. Leder for Digital produktutvikling Trine Fløtnes forteller at CLARA hjelper prosjektene med risikostyring av HMS og kvalitet. Hensikten er å utnytte den kollektive erfaringsbanken i hele konsernet, sammen med kommunikasjon av risiko til riktig tidspunkt. I CLARA kan du som en del av risikovurderingen, høste erfaringer fra andre deler av virksomheten. Verktøyet har eksistert i flere år og blir bedre jo mer data som blir lagt inn.

– I AF har vi også utviklet vår egen Prosjektportal, Brukerportal, SMS-portal og Leverandørportal, som blant annet skal bidra til å effektivisere arbeidet med å innregistrere og følge opp personell og leverandører i prosjektet, sier Fløtnes.   

– Hvor ser vi størst sammenheng mellom innovasjon og klima og miljø?   

– Digitale verktøy som utnytter BIM fullt ut, bidrar til å bygge rett første gang og til en mer produktiv og effektiv byggeprosess. Mer industrialiserte prosesser med mindre avfall, og kortere byggetid er ikke bare økonomisk lønnsomt, det er også en stor gevinst for miljøet, mener Kjøllesdal.

Han trekker også frem programvareverktøy som eksempelvis Reduzer, som er viktig for å beregne miljøfotavtrykket til et byggeprosjekt. Verktøyet synliggjør på en enkel måte hvordan utslipp kan reduseres og hjelper til med å planlegge effektiv materialbruk.

– På den andre siden har du fysiske nyvinninger som utvikling selvgående anleggsmaskiner. AF Anlegg sin selvgående vals kan gi gevinster i tidsbruk og antall kjøringer, noe som åpenbart reduserer både drivstofforbruk og utslipp, sier Kjøllesdal.

En del av innovasjonsstrategien i AF er å investere i løsninger som kan bli viktig for næringen i fremtiden. I innovasjonshuben holder også Construct Venture til. Selskapet er 50% eid av AF og 50 % eid av OBOS og investerer i oppstartselskaper med teknologi og løsninger som kan gi gevinster for AF Gruppens prosjektindustri. I&D har et stort nettverk og kan teste ut opplevd bruksverdi av nye tjenester i reelle prosjekter. Samtidig fanger investeringsselskapet opp behov i AF og bransjen, og vet hva de skal være på utkikk etter når gründere tar kontakt.  

– Å samarbeide tett med I&D er avgjørende for å kunne sparre effektivt, identifisere bransjetrender og forstå de viktigste driverne som påvirker bransjen. Denne innsikten gjør oss i stand til å ta bedre investeringsbeslutninger, noe som er helt essensielt for vårt arbeid, sier Jan Fossgård, ansvarlig for Construct Venture.

Kjøllesdal trekker frem to av investeringene som er tatt i bruk i flere AF-prosjekter.

7-Analytics bruker kunstig intelligens og maskinlæring for å modellere og forutsi flomrisiko, og dermed planlegge for å unngå skader på samfunnskritisk infrastruktur og konstruksjoner. Med stadig flere tilfeller av styrtregn som gjør skade, er løsningen viktig i klimarisikoarbeidet, både i forhold til prising og valg av løsninger som tåler fremtidens værforhold. Neste steg er å bruke kunnskapsbasen til å modellere andre naturrisikoer som skred og tap av biologisk mangfold.

Dataverktøyet Ditio er en investering i et system som digitaliserer informasjonsflyten og gjør arbeidshverdagen på anleggsplassen effektiv og oversiktlig ved at det fanger opp hva som skjer i prosjektene i sanntid. På flyplassen i Mo i Rana blir data knyttet til hvert eneste lass registrert. På det meste ble det kjørt 1000 lass masser i døgnet og prosjektet har god oversikt over fremdrift og flaskehalser og får samtidig dokumentert ulike massetyper ved å følge hver dumper og registrere type last, hvor det kjøres og hva som er formålet med kjøringen.

– A propos fremtiden. Vi går snart inn i en ny strategiperiode. Når du ser inn i kula, hva blir det viktig å jobbe med fremover?  

– Vi må fortsette å lete etter løsninger som sparer kundene våre for utslipp og kostnader. Og like viktig. Vi må øke produktiviteten i eget hus. En arbeidshverdag der flere får hjelp av både fysiske roboter og virtuelle roboter med støtte fra kunstig intelligens ser vi allerede konturene av, og er noe vi tror kommer til å få stor betydning fremover.

Kjøllesdal drar analogien med graveren som ble sterkere og mindre utsatt for belastninger da spaden kunne erstattes med en gravemaskin. Fremover tror han AF-ansatte ikke bare skal styre maskinene, men jobbe side om side og betrakte maskinen som en kollega. I Betonmast Buskerud-Vestfold har de allerede ansatt kAIa, en selvprosjekterende ingeniør som kan jobbe døgnet rundt og på flere prosjekter samtidig. kAIa kommer raskt frem til byggbare løsninger og kan for eksempel optimalisere og effektivt plassere ut alle elementer i en himling. Det sparer runder med iterasjon mellom de rådgivende, og kan gi bedre utnyttelse av arealet, som flere salgbare kvadratmeter, eller til og med ekstra etasjer.

Printerroboten SitePrint er et annet eksempel på en fysisk robot som brukes i AF og som øker kvaliteten på utførelsen. Ved at roboten printer arbeidsunderlaget i 1:1 direkte på dekket, halveres tiden benyttet for utmåling av plassering av blant annet tekniske installasjoner og vegger. I tillegg reduserer den negative helseeffekter på fagarbeidere og bidrar til en ryddig og effektiv byggeplass.

– Er det nok tid til å drive innovasjon i prosjekt?

– Flere kollegaer ute i prosjektene melder at de gjerne skulle gjerne hatt enda mer tid til å utforske og teste nye løsninger, men det er likevel utrolig hvor mye vi får til med god tilrettelegging og godt samarbeid mellom konsern, enhet og prosjekt, sier Øyvind.

Han mener tett samarbeid på tvers av ulike enheter, eksterne og interne nettverk og tilrettelegging fra konsern har vist seg å gi økt produktivitet i prosjekt og er en modell som har vist seg bærekraftig over tid.

Kunsten fremover blir å sikre at hele AF Gruppen kan dra nytte av innovasjon som gir prosjektene store gevinster innen produktivitet, økonomi og reduksjon i fotavtrykket. Fra før finnes både fagnettverk for innovasjonsledere, BIM-samlinger og innovasjonstreff for alle nysgjerrige i AF. Kjøllesdal ønsker seg flere fysiske samlinger, men også andre løsninger for deling og innovasjon. I tillegg er det viktig å samhandle med hele bransjen.  

– AF har store ambisjoner. Vi ønsker å utforske nye muligheter som potensielt kan revolusjonere både vår virksomhet og hele bransjen. Det er også viktig at AF har nøkkelroller i innovasjonsmiljøer, studentmiljøer og bransjenettverk for å sikre at vi både innoverer bransjen, samtidig som vi selv holder oss i tet på innovasjon og utvikling, avslutter Kjøllesdal.