Stålrør fra Nordsjøen brukes i ny skole

I over 20 år har AF Offshore Decom tatt imot stål fra installasjoner i Nordsjøen, kildesortert materialet og sendt det til gjenvinning. Det meste blir til armeringsjern i nye bygg eller til bolter til tunneler. 

Nå har AF Offshore Decom og AF Bygg Oslo funnet et helt konkret bruksområde for stålrør fra plattformer, uten at stålet gjenvinnes via omsmelting. Rørene er såkalte bracinger, eller stag, fra plattformens understell. Understellet kalles også jacket.

Totalt 28 stålrør hver med en lengde på tre til fire meter leveres i mars til byggeplassen i Bjørvika. 

-Vi har flere interessante tiltak og prosjekter som er på hvordan vi kan finne flere måter å gjenbruke det vi mottar på Vats. Eksempelvis har vi levert stål til en flerbrukshall, marin begroing brukes som tilslag til matjord og brannslokningsapparater leveres til ombruk, sier John Roger Midtun, plassjef på AF Miljøbase Vats. 

Den største utfordringen er at plattformene fra Nordsjøen varierer i størrelse og vekt. -Stålplater fra plattformene er ofte enklere å gjenbruke direkte. Utfordringen med stålrørene i jacketen er at dimensjonene varierer. Samtidig krever de minimal bearbeiding dersom de brukes til formål der de ikke inngår i en bærende struktur, sier prosjektingeniør, Jonas Guriby og Håkon Jenserud, porteføljeleder ved AF Miljøbase Vats. 

Gjennom forskningsprosjektet «Oppsirk» leder AF Offshore Decom et konsortium som skal se på muligheten for oppsirkulering av maritimt stål. Oppsirkulering innebærer at materialer brukes på nytt til et annet formål slik at kvaliteten eller verdien på materialet øker. Det var dette prosjektet som var inspirasjonskilden da Jonas og de andre i AF Offshore Decom begynte å undersøke mulighetene for mer ombruk av stålet som leveres til AF Miljøbase Vats. Som bygningsingeniør med erfaring fra AF Byggfornyelse, kunne han enklere se hva som kunne være relevant for direkte gjenbruk i et byggeprosjekt. 

Etter en intern annonse, fikk han napp fra Mohsen Shafighi i AF Bygg Oslo. Shafighi jobber som og prosjektering- og miljøleder på ny skole i Bjørvika med ansvar for grunnarbeider og plasstøpt betong. Oslobygg KF (Oslo kommune) er oppdragsgiver.

Oslobygg stiller krav om ombruk i sine prosjekter. På ny skole i Bjørvika skal minst to ombruksmaterialer innarbeides i prosjektet. 

Jacketen kommer ofte stående inn på anlegget til AF Miljøbase Vats. Marin begroing blir fjernet før de blir toplet, dvs. lagt kontrollert ned i bakken. 

-Siden dette er en pilot fjernet vi rørene nærmest bakken før topling ble utført. Da fikk vi kartlagt dimensjonene og sett nærmere på mulighetene, sier han. Fremover vil denne kartleggingen kunne skje tidligere, før ankomst til Vats. 

Ofte er dimensjonen allerede beskrevet i prosjekteringsfasen med utgangspunkt i det som er standard. - Når man jobber med materialer fra Nordsjøen må man benytte stålet og dimensjonene som er tilgjengelige. Fremover er ambisjonene å komme inn tidligere i et bygge eller anleggsprosjekt. I dette tilfellet var vi avhengig av at Mohsen i AF Bygg Oslo var engasjert og «pushet» for å få dette til, forteller Jonas. 

Den nye skolen fundamenteres med stålkjernepeler. I denne prosessen settes bracingen fra plattformene i bakken først, deretter settes foringsrør av stål på innsiden av bracingene ned i fjellet. Til slutt blir massive stålpeler installert i foringsrørene. 

- Når rørene er plassert, fylles de med betong og fungerer som korrosjonsbeskyttelse. Dette er en viktig funksjon i et område der grunnen hovedsakelig består av marine masser, sier Mohsen som fremhever at dette prosjektet ikke bare et viktig bidrag til økt ombruk. Det er også et godt eksempel på hvordan vi kan samarbeide internt for å finne gode løsninger på tvers av enhetene. 

Totalt har AF Offshore Decom kildesortert over 400 000 tonn stål for gjenvinning.  Det meste av stålet sendes til materialgjenvinning hos en aktør som har 85 prosent mindre utslipp av CO2 enn ordinær jernmalmbasert produksjon. Stålet blir til armeringsjern i nye bygg og bolter til tunneler. Prosessen tilsvarer en reduksjon i utslippene på 1,9 kg CO2 for hvert kilo stål som gjenvinnes. Direkte gjenbruk vil gi en økt besparelse av miljøet.

Jonas skulle gjerne levert dobbelt så mye av stålrørene. En pilot som dette, vil kanskje gi flere prosjekterende øyne opp for hvilke muligheter som ligger i å gjenbruke stål. Muligheten til å redusere klimautslippet med 70 til 80 % er viktig. – Vår ambisjon er å finne lønnsomme og klimavennlige løsninger hvor en høyere andel av stålet vi mottar kan gjenbrukes direkte til nye formål uten omsmelting.