Det grå skiftet

- Vi tror vi har uendelige mengder stein vi kan bruke, men så viser det seg at det er feil. Vi har brukt alt for mye allerede, sier Magnus Stedenfeldt, en av hjernene bak Rimol Miljøpark, eller «deponiverdenens iPhone», som han ofte kaller den. Konseptet som tillater oss å gjøre om avfall til en ressurs og deponier til en materialbank.

Vi står ved foten av et område som til forveksling kunne minnet om sanddynene på Las Dunas på Gran Canaria, men som i virkeligheten befinner seg på Tiller i Trondheim. På den første miljøparken som ble etablert i AF, ligger titusenvis av tonn med sand klar for å blandes inn i fremtidens byggemateriale.

- Da vi fikk tommel opp for å kjøpe dette området, var det en gigantisk søppelfylling med masse forurensing. Vi hadde faktisk ikke peiling på hva vi skulle bruke det til, ler han.

I dag har to nye anlegg kommet til, og Miljøpark-gjengen har opparbeidet seg lang erfaring med å rense og resirkulere problemmasser. Hele 80 prosent av de forurensede massene som tas inn i anlegget får nytt liv i form av blant annet strøsand, og de første meterne med miljøvennlig asfalt med tilslag av nettopp disse produktene ble lagt i Trondheim for et par år siden. Nå skal problemmassene brukes til å gjøre verdens mest brukte materiale bedre for miljøet.

Gamechanger for bransjen

Forskning på klimavennlig betong har stått på dagsordenen i flere år, og er blant produktene der bygg- og anleggsbransjen har mest å hente for å få ned CO2-avtrykket. Årlig står betongproduksjon for mellom fem til syv prosent av de globale klimagassutslippene. Som et resultat av FOU- og innovasjon i Norge ligger vi på om lag halvparten.

I lengre tid har Betong Øst og AF Gruppen samarbeidet om å skyte fart i utviklingen av miljøvennlige betongprodukter, og det har båret frukter. I disse dagene blir fremtidens betong kjørt ut i de første prosjektene i Norge, og miljødeklarasjonen, EPD (Environmental Product Declaration) er underveis.

- I betongen benyttes tilslag produsert av gjenvunnede gravemasser. Med det får vi både en massiv reduksjon i uttak av naturressurser, og problemmassene som ellers ville havnet på deponi får vi inn i kretsløpet igjen. Summen av dette har stor betydning for CO2-avtrykket. Vi jobber nå sammen med EPD Norge, som sitter på den fremste kompetansen på området, for å sikre oss EPD-gevinsten av å skape en ressurs fra et avfall. Dette er en gamechanger for bransjen, sier Magnus Stedenfeldt, avdelingsdirektør Miljøpark.

Kriger om sand

Vi vet allerede at flytrafikken står for 2-3 prosent av klimagassutslippene, og at betong står for over det dobbelte. Sammenligner vi dette med produksjon av plast, vil vi produsere like mye betong på to år, som vi har gjort de siste 60 årene i plastindustrien. Betongen vies ikke like mye oppmerksomhet fordi den ikke havner i magen på fisk eller ødelegger dyrelivet i fjæra. Men den ødelegger steinressursene våre.

- Samfunnet vårt er avhengige av pukk til veier og grus til betong i mange industrielle prosesser, og dette må hentes ut av terrenget. Disse råstoffene er såkalte ikke fornybare ressurser og er i ferd med å bli en mangelvare flere steder, spesielt i byer og tettbygde strøk der behovet er størst. For å sikre tilgang til oss selv og fremtidige generasjoner er det derfor helt avgjørende at vi tar vare på ressursene og gjenbruker så mye som mulig. Samtidig er dette en av de ikke fornybare ressursene det sløses mest med. Overskuddsmasser fra tunnelbygging og andre byggeprosjekter kjøres ofte rett på deponi for aldri å bli gjenbrukt igjen, forklarer Magnus.

Faktisk er stein, og især sand, blitt en mangelvare som har ført til at strender ødelegges og utvinningen drives av kriminell gjengvirksomhet i flere land. 

Det finnes lyspunkter. Betongindustrien har tatt et kvantesprang når det kommer til forskning på mer miljøvennlig produksjon. Men de viktigste ingrediensene har det til nå gjenstått å gjøre mer klima- og bruksvennlige

- I mange sammenhenger betyr gjerne miljøvennlige byggevarer at enkelte egenskaper endrer seg, men ikke nødvendigvis til det positive. Betongen som vi nå har utviklet sammen med AFs Miljøparker endrer ingen egenskaper, og tilfredsstiller alle krav på lik linje som betong produsert med natursand eller maskinsand. Her foreligger CE Ytelseserklæring for tilslaget, og prøveomfang- og hyppighet er langt større enn for tilslag produsert fra jomfruelige masser. Denne kvalitetskontrollen gir trygghet for at sluttproduktet blir av minst like høy kvalitet som tidligere, men er uten tvil langt mer bærekraftig, sier Stefan Skjæret, Teknologisjef i Betong Øst.

Lager gull av gråstein

En halvtimes biltur unna Rimol Miljøpark ligger de samme sandhaugene lagret i store haller utenfor Betong Øst-fabrikken. Her blir sanden blandet med sement, og tanket opp på betongbiler på vei ut i prosjekt.

- En normal betong består av rundt 70 prosent sand og stein, det vi kaller for tilslag. På en ordinær betong er halvparten av dette igjen sand, i dette tilfellet har vi erstattet natursanden med tilslaget vi har fått fra Rimol, forklarer Svein Erling Nisja, betongteknolog i Betong Øst.

- Det vi har fått testet er at støpligheten og herdingen er like bra som i en ordinær betong. Dette har fungert nesten som «plug and play», sier han, og legger til at fordelene med at produktet er mer industrialisert, er at det er enklere å holde kontroll på produksjonen.

- Dette er fremtidens betong med fortidens råvare.

Også daglig leder i Betong Øst, Øystein Bækkelien beskriver samarbeidet med AF som nybrottsarbeid innen sirkulær økonomi.

- Det snakkes om sirkulærøkonomi i mange sammenhenger og ofte opplever vi dette som kreativ føring av miljøregnskap. Det hjelper eksempelvis lite på miljøet at betongpumpen står på utsiden av byggeplassen og pumper betong fordi man skal ha en fossilfri byggeplass. I dette tilfellet blander vi betong av vaskede og gjenvunnede masser som graves ut av byggegropene der byggene skal realiseres. I praksis betyr dette at vi noen uker etter at «problemmassene» er tatt ut av byggegropen, produserer ferdigbetong av varene og leverer det tilbake på samme lokasjon. Dette samarbeidet og nybrottsarbeidet må være skoleeksemplet på sirkulærøkonomi, sier han.

Mål om nullutslippsbetong

Betong Øst-sjefen forteller at ferdigbetongbransjen stadig jobber for å redusere CO2-utslippet, og at samarbeidet er et viktig steg på veien mot et nullutslippsprodukt.

- Med mange gjennomførte, og ikke minst kommende tiltak, så har det skjedd svært mye positivt de siste årene. Vi er svært stolte av dette samarbeidsprosjektet, og vi vil fortsette aktivt i bransjearbeidet med implementering av miljøvennlige tiltak som gir verdens mest brukte byggemateriale et grønnere avtrykk til glede for våre kommende generasjoner, sier Øystein.

- Når sementprodusenten Norcem har ferdigstilt sitt karbonfangstanlegg i 2024, vil betongens fotavtrykk bli redusert til et minimum. Betongen vil dermed ta et kvantesteg mot bransjens ambisiøse mål om å levere et karbonnøytralt produkt. Når vi som ferdigbetongprodusent kan ta i bruk denne sementen sammen med gjenvunnet gravemasse fra AF sine miljøparker som tilslag vil vi sitte igjen med en betong som sannsynligvis er den mest bærekraftige man kan produsere på verdensbasis, avslutter han.