Stolt av nye E39

På kjøretur gjennom det nye veianlegget diskuterer Pauline Frydenlund og delprosjektleder Frederik Spang ivrig hvilken skjæring som er penest. Pauline holder en knapp på kurven vest for Tverråna bru, når lyset treffer på en bestemt måte. For øvrig synes hun det er vanskelig å trekke fram én ting som er blitt spesielt bra. 

– Hvert sted har sin greie. Det man kanskje ikke tenker så mye over når man kjører er alt som er i bakken og i veggene – alt av teknisk utstyr og rør, muffer og koblinger mellom bru og vei. Bare jobben med å tilbakefylle en halv meter om gangen inntil alle konstruksjonene er en kjempejobb. Og så er det aldri noen som ser det. 

Frederik Spang er delprosjektleder med ansvar for konstruksjoner, det vil si alt av bruer, kulverter og tunnelportaler – pluss én viltovergang. Til sammen dreier det seg om 47 konstruksjoner på den nye veien. Å trekke fram ett byggverk er vrient. 

– Trysfjordbrua er en spenstig bru. Det er mye man kan si om den. At det bare er én konstruksjon blant 47 er spesielt. Rossevann bru består av to ekstremt flotte konstruksjoner som er bygget med ILM-metoden, eller lanseringsmetoden. Bukkesteinbrua består av tre bruer ved siden av hverandre og er også spesiell, sier Frederik. 

Når han skal vise fram én bru, velger han den litt unnselige Mjåvannsknuten overgangsbru. Brua går over den nye motorveien og fungerer som en portal til bymarka. Brua brukes til skogsdrift og av folk som skal på tur.  

– Det er den minste brua på prosjektet. Jeg liker den for sitt enkle uttrykk, sier Spang.  

Mens han og Pauline poserer på brua, tuter flere bilister som passerer under dem. Det er tydelig at mange setter pris på den nye veien. Akkurat det har gjort jobben litt enklere for Pauline, som har vært AFs kontaktperson for organisasjoner, interessenter og folk som mener noe om den nye veien. Hun har fått merke at et prosjekt av denne størrelsen setter i gang sterke følelser blant folk. 

– Du får mye kjeft og du får mye skryt. Det er folk som ringer og kjefter til alle døgnets tider, og så er det noen som er veldig positive. Alle henvendelser er ikke like relevante. En gang var det en som ringte som hadde gått seg vill i skogen, forteller Pauline. 

Hun har jobbet på prosjektet siden desember 2019. Frederik har vært med siden starten. Han er dansk og har pendlet mellom hjemmet litt nord for København og prosjektet i fire år. Han legger ikke skjul på at det til tider var tungt da koronapandemien sørget for strenge restriksjoner på hvordan man kunne bevege seg. 

– En periode måtte jeg først i karantene når jeg kom til Norge. Da satt jeg isolert på en campinghytte i karantenetiden. Så var det å jobbe på kontoret i 14 dager før jeg reiste hjem og satt i karantene i friperioden. Når resten av familien hadde korona, måtte jeg bo i kjelleren. Det var ikke tilfredsstillende. Men jeg er stolt av hvordan prosjektet håndterte pandemien, sier Frederik Spang. 

På kontoret har han en landeveissykkel og en adventsstjerne som ikke er tent. På veggen henger tegninger som sønnene på 10 og 6 år har laget. En av tegningene viser Frederik med hjelm og vernetøy med AF-logo. 

På pc-en har han hentet opp et bilde som viser hvordan Rossevann bru ble bygd. Brua går over drikkevannskilden Rossevann, noe som utløste krav til ekstra tiltak for å hindre forurensning både under bygging og etter at det var satt trafikk på brua. 

Brua er bygd etter lanseringsmetoden. Det innebærer at brua støpes i segmenter i en fabrikk ved landkaret og deretter skyves over mot den andre siden. Byggeprosessen er skånsom fordi den er uten fotavtrykk bortsett fra der brutårnene står. 

– Du bygger ikke over ting og du bygger ikke i høyden, så det er gunstig i HMS-sammenheng. I tillegg får du en læringseffekt av gjentakende arbeidsoperasjoner, så kvaliteten blir bedre, forklarer Frederik Spang. 

Han sier nye E39 har vært et kjempeinteressant prosjekt å jobbe med. 

– En stor forskjell fra tidligere prosjekter jeg har vært med på, er at vi har vært byggherre og ikke utførende entreprenør på konstruksjonene. Vi har hatt tre entreprenører inne på konstruksjoner – Kruse Smith Anlegg, Strøm Gundersen og PK Entreprenør. For meg har det vært en læreprosess, sier han. 

24. november 2022 åpnet den nye veien for trafikk. To uker senere var samferdselsministeren på plass sammen med ordførere, fylkesordfører, statsforvalter og representanter fra byggherre Nye Veier og entreprenør AF Gruppen med samarbeidspartnere for å foreta den offisielle åpningen av veien.  

– Det er flere grunner til å være fornøyd i dag. Dette har vært en strekning med mange møteulykker, som nå er blitt tryggere. Veien har også være preget av mye kø på morgener og ettermiddager. Nå vil trafikken flyte bedre mellom de to sørlandsbyene, til glede for folk og næringsliv, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) før han klippet snora 9. desember. 

Etter åpningsmarkeringen ved Grauthellerkrysset dro delegasjonen til AF-kantina på riggområdet på Mjåvann hvor det ble servert julemat. Teamet som har gjennomført det 19 kilometer lange veiprosjektet fikk velfortjent ros. 

Mer enn 3,3 millioner arbeidstimer er lagt ned i prosjektet uten at det er oppstått alvorlige skader på miljø eller tredjepart. Tre fraværsskader er registrert gjennom byggetiden. 

Prosjektet har hatt fokus på innovasjon og sikkerhet. Hele anlegget er prosjektert og bygget tegningsløst og modellbasert. 40 lærlinger har deltatt i anleggsarbeidet. Alle har bestått fagprøve eller svenneprøve. 

Foruten vei i dagen omfatter prosjektet også tre store planfrie kryssområder, fire lengre bruer og fem to-løps tunneler. Alle veifarende får en enklere reisehverdag, sier prosjektsjef Harald J. Solvik i Nye Veier. 

– Sammen med AF har vi levert en av Norges mest moderne veistrekninger. Samarbeidet har fungert godt, og vi har alle god grunn til å være stolte over sluttproduktet. Vi erstatter en strekning preget av mange ulykker og store trafikale utfordringer, spesielt vinterstid. Veien gir en helt ny sikkerhet for trafikanten, i tillegg til forutsigbarhet og redusert reisetid, uttaler prosjektsjefen. 

Pauline Frydenlund tror erfaringene fra prosjektet gjør at AF kan gjøre en enda bedre jobb neste gang. 

– Man blir jo stolt av å se hvordan det har blitt til slutt. Det jeg tar med meg videre organisatorisk er trofastheten eller lojaliteten til planen, og at man har hatt fokus på det hele veien. Det fokuset har bidratt til at vi har lykkes. Samtidig har vi litt å gå på, og det gir oss troen på at vi kan gjøre prosjekter enda bedre enn vi har gjort her.