Det er gammel tradisjon å feire når et nybygget hus er tett og under tak. Feiringen kalles kranselag, og onsdag var det kranselag ved det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy.
230 personer var invitert til markeringen, som fant sted i Gokstadsalen. Forsamlingen fikk servert jegergryte og kake.
Statsbygg har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være byggherre for det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy. Bruker er Kulturhistorisk museum (KHM) ved UiO og AF Gruppen er entreprenør. Danske AART Architects vant den åpne plan - og designkonkurransen som ble gjennomført i 2015 med løsningsforslaget NAUST.
Å bygge taket på det nye museet har ikke vært en enkel oppgave. Det nye bygget er bueformet, og takmønet stiger cirka 1,5 meter fra den ene enden av bygget til den andre. Takkonstruksjonen krevde derfor presis prosjektering og god planlegging.
Den opprinnelige planen var å benytte betong i takkonstruksjonen, men dette gikk man bort fra under samspillsfasen. I stedet ble det utviklet en løsning med limtrebjelker og massivtre i takets bærekonstruksjon. Denne løsningen vurderes som mer produksjonsvennlig og økonomisk.
196 prefabrikkerte limtrebjelker utgjør takets bæring. Alle bjelkene er forskjellige. De lengste bjelkene er 18,85 meter lange og veier 1,8 tonn.
Mellom bjelkene er det montert plater av massivtre. Alle elementene er nødvendigvis også forskjellige, så hele takkonstruksjonen utgjør et stort puslespill hvor hver del bare passer på ett sted. Monteringen av taket har imidlertid gått smertefritt, forteller anleggsleder Erik Andersen i AF Byggfornyelse.
– Det har gått helt etter plan å få på plass de riktige bitene. Aanesland, som har levert elementene i limtre og massivtre, har vært utrolig dyktige til å planlegge og koordinere arbeidet, sier Andersen.
Utenpå takets bærekonstruksjon monteres takåser. Mellom sjiktene blir det 40 centimeter isolasjon. Til slutt skal taket tekkes med skifer fra Otta. Samme type skifer skal også dekke veggene på museet.
Resultatet er et tak som viderefører det karakteristiske saltaket på det opprinnelige Vikingtidshuset, som ble tegnet av Arnstein Arneberg etter en arkitektkonkurranse i 1914.
Det nye museet vil bestå av to deler, der det store nybygget kobles på dagens vikingskiphus. Det nye museet blir 13 000 kvadratmeter stort, med et utstillingsområde som blir tre ganger større enn tidligere. Vikingtidsmuseet blir en verdensattraksjon og vil gi fremtidige generasjoner muligheten til å oppleve verdens fremste samling av gjenstander fra vikingtiden.
Skipene som inngår i samlingen ble bygget på 800-tallet og ble funnet i tre store gravhauger på Oseberg, Gokstad og Tune. Forholdene for de skjøre skipene var ikke gode nok i det gamle Vikingskipshuset, og anlegget egnet seg ikke til å ta imot alle som ønsker å oppleve skipene. Det gamle museet var dimensjonert til å ta imot 40.000 besøkende årlig, men det siste året før museet stengte kom mer enn en halv million mennesker.
Inne i det nye bygget begynner utstillingssalene å ta form. Vikingskipene skal stå på vibrasjonsdempende fundamenter. Rundt Gokstadskipets fundament slynger det seg en gangvei som gjør at besøkende kan oppleve skipet fra alle sider og i ulike høyder.
Finerplater på gulvene dekker slipt mørk betong. De buede betongveggene har en spesiell struktur på grunn av støpeteknikken med bordforskaling. Erik Andersen forklarer at arkitektene ønsket at det ble benyttet 100 millimeter brede bord i forskalingen i stedet for 98 millimeter, som er standard.
– Med 100 millimeter brede bord traff staghullene nøyaktig på midten av hvert bord. Det var viktig for arkitekten, forteller anleggslederen.
Han er imponert over jobben betongentreprenør Stenseth & RS har utført.
– Vi skanner bygget hele tiden for å kontrollere at det som bygges, stemmer med den digitale bygningsmodellen. Det er ikke avvik på betongjobben, sier Andersen.
Prosjektet kjennetegnes av spektakulær arkitektur, men også av utfordrende grunn- og betongarbeider. Bygningen skal være spesielt solid og vibrasjonssikker, og det stilles strenge krav til sikring av de skjøre gjenstandene under byggeprosessen.
Prosjektet har hatt et krav fra Oslo kommune om å håndtere overvann på tomta. Dette ble løst gjennom driving av en tunnel mellom tomta og nærmeste bukt, som er Langviksbukta.
Den 350 meter lange tunnelen har en dobbel funksjon: I tillegg til å lede unna overvann, gjør tunnelen det mulig å benytte sjøvannsenergi på museet. Ved hjelp av tre varmepumper kan sjøvann benyttes til oppvarming og kjøling både av det nye bygget og det eksisterende bygget, som skal rehabiliteres.
Prosessen med å flytte vikingskipene til den nye delen av museet starter neste sommer og vil pågå til sommeren 2026. Det nye Vikingtidsmuseet skal åpne for publikum vinteren 2027/2028.