Oslo rådhus blir som nytt

Oslo rådhus er et landemerke, en turistattraksjon og en stor arbeidsplass. Her utdeles Nobels fredspris, det gjennomføres humanistisk konfirmasjon, og rundt 2000 par gifter seg her hvert år. 

I lengre tid har deler av bygget vært dekket av stillaser med duk. Bak duken har folk fra AF Håndverk-selskapet Thorendahl jobbet med å rehabilitere utsiden av bygget, som ble påbegynt i 1931og åpnet i 1950. Byggherre er Rådhusets forvaltningstjeneste. 

Alt skal se likt ut som da bygget var nytt. Arbeidet byr på utfordringer siden mye er håndbygget og det er brukt materialer som i dag er tilnærmet umulig å få tak i, som teak, iddefjordgranitt og fredet gneis. 

450 vinduer er tatt ut, bygget om og montert tilbake. I tillegg er 300 vinduer rehabilitert på stedet. Teglsteinen er renset, og det meste av kobberet er byttet ut. 

– Da rådhuset ble bygget, ble det brukt mange gode, norske materialer. Materialitet var viktig for arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, forklarer Ingvar Røang, prosjektleder og daglig leder i Thorendahl. 

I årenes løp har slitasje og bruk av feil produkter under oppussing ført til at det var behov for omfattende rehabilitering. Ett eksempel er vinduene. Karmene ble i sin tid malt hvite. Dette utgjorde både et brudd på byggets opprinnelige utseende, og det førte til skade på treverket. Tresorten som ble benyttet er teak, som i dag er fredet. For å sette i stand vinduene er det brukt teak som ble tatt vare på under rivingen av regjeringskvartalet. 

Alle vinduene er tatt ut og pusset opp for å tilfredsstille dagens krav til isolasjon, støydemping og solskjerming. Prosessen starter med å ta ned gneisen som utgjør innrammingen rundt vinduene. Deretter fjernes all isolasjon før vinduet tas ut. Et midlertidig vindu settes inn for at kontoret kan brukes mens vinduet rehabiliteres. 

– Vi frakter vinduene til en fabrikk hvor vi fjerner asbesten i kittet, renser alt stål og skruer, renser alle deler av messing og fjerner maling så vi kommer til bart treverk. Vi fjerner råteskader og bunnstokken som er ødelagt av tidligere prosjekter. Så setter vi sammen alt på nytt med erstatningsteak fra regjeringskvartalet. Alt treverk settes inn med ti strøk olje. Så monteres isolerglass før vinduet testes så vi vet at det holder dagens standard. Deretter sendes vinduet tilbake og monteres i akkurat den samme vindusåpningen som det satt i tidligere, forklarer Ingvar Røang. 

Det siste er viktig fordi vinduene i sin tid ble laget for hånd, så dimensjonene kan fort variere med to-tre centimeter. Derfor er det helt nødvendig at vinduet settes tilbake i sin opprinnelige åpning. 

Heller ikke teglsteinen på rådhuset er hyllevare. Teglsteinen er i et eget format produsert for rådhuset. Rådhustegl er større enn annen tegl. Én fuge og én teglstein er 10 centimeter høy, mens det vanligvis er 7,5 centimeter.  

Prosjektledelsen måtte til Tyskland for å få produsert teglstein til erstatning for ødelagt stein i fasaden. Mange prøvebrenninger måtte til før de traff på nyanse og struktur i steinen.  

– Det lages ikke teglstein i Norge lenger. Vi klarte å finne fram til et verk i Tyskland som produserte teglstein på den måten, og så fikk vi bestilt et lastebillass. Det er vi veldig glad for, for nå er det verket også nedlagt, forteller Ingvar Røang. 

Hele fasaden på 26.000 kvadratmeter er renset med en metode som kalles våtsandblåsing. Dette må gjøres forsiktig slik at brennhuden på teglsteinen bevares. Om brennhuden blir ødelagt, vil steinen trekke til seg fuktighet. 

En annen del av prosjektet er å få tilbake mye forgylling. Dette er gulldetaljer i fasaden som nå tilbakeføres.  

På takene er det lagt nytt kobber. Kobberet på klokketårnet er også byttet ut. Det har i mange år vært grønt, men det nye kobberet kommer til å bli brunt fordi kobber ikke irrer på samme måte som før i tiden. 

– Dette er vel et prosjekt man bare får én gang i karrieren? 

– Ja, men det sa vi også da vi pusset opp universitetet, sjømannsskolen og Oslo fengsel, smiler Ingvar Røang. 

Fra taket av det vestre tårnet er det fantastisk utsikt i alle retninger. Planen var at Thorendahl skulle jobbe på bygget frem til oktober 2025, men god planlegging og drift har spart inn minst seks måneder på fremdriften. 

Prosjektet genererer svært lite avfall. Alt brukes om igjen eller sorteres. Erstatningsvinduene som er brukt under rehabiliteringen, er videresolgt. 

På vei ut av rådhuset stopper en gruppe turister og spør om veien. Å jobbe på et ikonisk bygg midt i Oslo skaper oppmerksomhet. 

– Dette er et perfekt prosjekt for Thorendahl. Vi er en signalbyggentreprenør, og vi skal alltid ha et signalbygg under rehabilitering, sier Røang.