Kunnskapskampen

Når AF sprenger fjell for ny trasé på E39, så er det Kristine Røen som borer, lader sprengstoff og fyller igjen med singel før salven går. Som lærling innen fjell og bergverk, mangler hun ikke adrenalin i hverdagen. Etter en måned på studiespesialisering, fant 18-åringen fra Hessdalen ut at hun ønsket en utdannelse som var mer spennende og praktisk. På anleggsteknikk var de tre jenter i klassen og da det skulle søkes om lærlingplass, tok hun kontakt med et AF-prosjekt i nærheten. Hun hadde sin første utplassering i tunnel i Soknedal. De siste seks månedene har hun jobbet som lærling innen fjell og bergverk på veiprosjektet som skal gi 22 km ny vei mellom Kristiansand og Mandal.

Når Kristine skal ta fagprøven så vil hun bli utfordret på boring, beregning av sprengstoff, bånnlading og tetting av borehullene med singel. Men før det er det mye trening. Noen dager kan de lade opptil 200 hull.

– Det er skytebasen som er ansvarlig for salven. Det ansvaret kan jeg først få etter fagprøven. Men vi samarbeider tett allerede nå. Det hender jeg får trykke på knappen. Det er veldig gøy å jobbe med eksplosiver, forteller Kristine, og ser bort på kollega Inger Johanne Ommundsen som er Kristines fadder på anleggsprosjektet.

Kristine synes det er trygt at det jobber en annen jente på prosjektet, men forteller at det var uvant i starten å jobbe 12,5 timer hver dag i to uker bortsett
fra søndag. 

Som lærling er Kristine unik – ikke bare fordi hun har valgt en utradisjonell karrierevei. For selv om søkertallene til yrkesfaglige studieretninger samlet sett går opp, søker færre seg inn på yrkeslinjer rettet mot bygg- og anleggsbransjen. Innen 2035 vil Norge mangle over 100 000 fagarbeidere hvis det ikke utdannes flere enn det gjør i dag. Bare i byggenæringen kan vi i 2030 mangle så mange som 30 000 fagarbeidere, ifølge tall fra SSB.

– Dette er en stor utfordring for AF, bransjen og for norsk næringsliv. Vi er avhengige av en jevn strøm av nye dyktige medarbeidere innen både fag og akademiske yrker i AF om vi skal kunne fortsette å vokse. Jobben med å gjøre bransjen mer attraktiv starter allerede på ungdomsskolen, sier Karin Engen, HR-direktør i AF Gruppen.

Helt mørkt er det heldigvis ikke. Regjeringen har siden 2013 styrket  yrkesfagsatsingen med 630 millioner kroner fordelt på flere tiltak. I fjor viste tallene at 51 prosent av VG1-søkerne hadde valgt yrkesfag fremfor studiespesialisering.

– Det er svært gledelig at norsk ungdom ser mulighetene innen yrkesfag, og vi håper at flere velger bygg- og anleggslinjene fremover. AF skal være bransjens mest attraktive arbeidsgiver, og da må vi tiltrekke oss de beste fra alle relevante yrkesgrupper, sier Engen, som trekker frem fag og ledelse som viktig satsingsområde fremover. 

Satser på lærlinger

I dag jobber over 100 lærlinger i AF Gruppen, flesteparten innen anlegg, men også innen bygg, offshore, energi og miljø. AF har det siste året intensivert satsingen mot lærlinger, ved å besøke flere videregående skoler og, sammen med resten av næringen, ved å motivere flere til å velge yrkesfag gjennom kampanjen «Norges hyggeligste håndverker» og «Vi bygger småhus».

Denne vinteren ble også AFs første lærlingesamling på tvers av enheter gjennomført, med 53 lærlinger fra ulike virksomhetsområder samlet på Helsfyr.
– Det har lenge vært et mål for oss å skape en fellesarena for lærlinger i AF, der vi som lærebedrift kan sette sentrale emner i AF i fokus og der de kan dele prosjekterfaringer. Jobben med å få tak i de beste folka starter allerede på videregående skole, og lærlingtiden er en unik mulighet for oss som bedrift til å skape gode holdninger og forberede dem på arbeidslivet. Det er et tett samarbeid mellom de lærlingeansvarlige i AF, og sammen ønsker vi å øke rekrutteringen til yrkesfag gjennom nært samarbeid med skolene og vise mulighetene en slik utdanning kan gi senere, sier HR-rådgiver Line Lunderby. Hun leder satsingen sammen med lærlingeansvarlig Stine Norøm i AF Anlegg, Roar Neegaard i AF Bygg Oslo og Kristin Sørlie i AF Bygg Østfold.

 Men hva gjør AF for å videreutvikle og beholde de dyktige fagutdannede medarbeiderne konsernet har? La oss skru klokken litt tilbake. Året er 2009 og Kristoffer Krogsrud har fullført lærlingetiden i AF Bygg Oslo.

– Det var aldri noen tvil om hvilken yrkesvei jeg skulle velge. Jeg har gått med hammeren i hånda hele livet, og visste at jeg skulle bli tømrer. Jeg elsket den praktiske delen av utdanningen, og ble fort god på det teoretiske fordi jeg enkelt kunne uttrykke hva jeg selv hadde utført med tegning eller tekst. Etter endt læretid var det en periode ansettelsesstopp for fagarbeidere i AF Bygg Oslo, men gjennom AF fikk jeg jobb som tømrer hos et mindre tømrerfirma. Det var i denne perioden at jeg tok mesterbrevet på kveldstid. I 2011 kom jeg tilbake til AF som tømrer og våren 2012 startet vi tømrerarbeider på AFs første boligprosjekt på Sørenga. Jeg er vel den eneste som har deltatt i alle tre byggetrinn på Sørenga, der jeg startet som tømrer og avsluttet som prosjektøkonom, forteller Kristoffer.

Derfra har det gått slag i slag for Oslo-mannen som beskriver en litt rufsete ungversjon av seg selv med liten tålmodighet til å sitte stille på skolebenken.

På Bråtejordet på Strømmen leder Kristoffer i dag det som er AF Nybyggs største prosjekt noensinne. Siden 2013 har han klatret stigen i AF fra tømrer til KS-stillinger, prosjektøkonom og senere prosjektleder. Ved siden av har han tatt kveldsstudier ved BI, og er i dag veldig stolt og fornøyd med en blandet utdanning som byggmester og bedriftsøkonom. 

– Jeg har hatt en god reise i AF der jeg er blitt gitt mange muligheter, men jeg har også tatt initiativ til mye selv. Vi jobber i en av de få bransjene der du fremdeles kan jobbe deg opp fra «scratch», og jeg kunne ikke gjort jobben min som prosjektleder like godt om jeg ikke hadde hatt fagbakgrunnen min. Det er nettopp fagbakgrunnen som gir meg trygghet i hverdagen til å beslutte og iverksette. Jeg opplever at vi som har fagbakgrunn kan optimalisere og utvikle gode byggbare konsepter siden vi har kunnskapen om materialer, verktøy og arbeidsmetoder i bunnen, sier Kristoffer. Også i dag bruker han fagkunnskapen ute i prosjekt gjennom å veilede ansatte, tegne detaljer og foreslå løsninger i bygget. Kristoffer mener det å satse på lærlinger og egne fagarbeidere er svært viktig fordi de i større grad sikrer at AF Gruppen leverer produkter med god kvalitet og gir større forutsigbarhet i produksjonen.

– Jeg har vist interesse og hatt litt flaks på veien, men historien min viser at yrkesfag ikke trenger å gi begrensninger for videreutvikling. Men vel så viktig mener jeg det er å bli god i faget sitt, og det gjør man ved å være nysgjerrig, vise yrkesstolthet og være åpen for stadige endringer. Innovasjon er kanskje i vinden nå, men i bunn og grunn har vi med fagbakgrunn alltid drevet med dette. Vi har optimalisert faget og sett etter forbedringer fra prosjekt til prosjekt, og det tror jeg også er noe av suksesshistorien til AF, mener han.